Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
157 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
verd
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
verden
Artikkelside
verd
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verðr
Betydning og bruk
måltid
Eksempel
kvelds
verd
, natt
verd
Artikkelside
verd
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
verdt
Betydning og bruk
pengeverdi
Eksempel
en eiendom uten
verd
indre, iboende verdi
Eksempel
menneske
verd
;
opplysninger av stort
verd
;
la noe stå ved sitt
verd
–
la det gjelde for det det er, uten å gå nærmere inn på det
Artikkelside
verdt
,
verd
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verðr
Betydning og bruk
som har verdi
Eksempel
eiendommen er
verdt
en million
;
være
verdt
sin vekt i gull
;
det er ikke
verdt
papiret det er skrevet på
som det er vits i
;
som fortjener noe
Eksempel
det er ikke bryet
verdt
;
være
verdt
et forsøk
;
vite alt som er
verdt
å vite om båter
tilrådelig
,
heldig
Eksempel
det er ikke
verdt
å nevne det
Artikkelside
menneskeverd
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
verd
(
3
III)
Betydning og bruk
menneskets indre, iboende egenskaper som er grunnlag for høy rangering i forhold til andre skapninger
Eksempel
ha respekt for
menneskeverdet
;
krenke
menneskeverdet
Artikkelside
mindreverd
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
verd
(
3
III)
Betydning og bruk
det å være
mindreverdig
Eksempel
ha en følelse av
mindreverd
Artikkelside
likeverd
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
like stort
verd
(
3
III
, 2)
Eksempel
tanken om alle menneskers
likeverd
Artikkelside
kveldsverd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kveldsmat
;
jamfør
verd
(
2
II)
Artikkelside
verdi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
verd
(
3
III)
Betydning og bruk
pris
(
1
I
, 1)
;
det å gjelde for så
eller
så mye i handel, omsetning
eller
bytte
Eksempel
varer til en
verdi
av flere tusen kroner
;
synke i
verdi
;
fast eiendom stiger i
verdi
om penger, gjenstander, fast eiendom:
Eksempel
statsobligasjoner og andre
verdier
;
verdier
for flere millioner gikk tapt
noe som vurderes høyt, gis høy rang
en omvurdering av alle
verdier
;
musikalsk, litterær
verdi
;
ha liten
verdi
som bevis
;
åndelige
verdier
;
de evige
verdiene
i livet
fag. størrelse uttrykt i et visst tall
eller lignende
Eksempel
en størrelse som kan anta positive og negative
verdier
;
tall
verdi
, note
verdi
Artikkelside
verdslig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
veraldligr
;
av
verd
(
1
I)
Betydning og bruk
som gjelder det jordiske, materielle, timelige
Eksempel
verdslig
makt
om folk:
føre et
verdslig
liv
ikke-kristelig,
profan
Eksempel
verdslig
kunst og kultur
Artikkelside
Nynorskordboka
139
oppslagsord
verd
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
verǫld
av
verr
‘mann’ og
ǫld
‘alder’
;
eigenleg
‘menneske-, tidsalder’
Tyding og bruk
kosmos
,
univers
;
allheim
Døme
verda skal gå under
;
det finst verder bortanfor vår verd
særleg
i bunden form
eintal
: jorda;
jamfør
jord
(1)
;
jordkula;
jamfør
jordkule
Døme
alle land i verda
;
folk frå heile verda
;
frå alle kantar av verda
ved uventa møte mellom folk:
verda er ikkje stor!
eg gjer det ikkje for alt i verda
–
ikkje for nokon pris
område utanfor heimstaden, det store utland
dra, reise ut i verda
;
den store, vide verda
stivna
genitiv
:
til verdsens ende
del av jorda
den tredje verda
–
u-landa i Afrika, Asia og Latin-Amerika
;
den frie verda
–
landa med demokratisk styreform
i spørjande utrop:
kva i all verda er det du gjer?
alle menneske
Døme
ei heil verd ynskjer fred
;
ei heil verd i sorg
særleg
i bunden form
eintal
: tilværet, livet
Døme
draumeverd
;
dyreverd
;
forretningsverd
;
setje barn til verda
;
kome seg fram i verda
;
ikkje greie alt her i verda
;
ta verda som ho kjem
;
trekkje seg attende frå verda
–
isolere seg
;
få ei sak ut av verda
;
leve i to ulike verder
–
ha ulike livsformer
;
som å kome til ei anna verd
i nektande utrop:
selje garden? – Aldri i verda!
tid
(
1
I)
Døme
før i verda
Faste uttrykk
den fjerde verda
(restar av) urfolkesetnad med særeigne livs- og kulturformer som (ofte) er truga av meir moderne samfunnsformer av di desse folkegruppene ikkje har nemnande politisk innverknad
den gamle verda
Asia, Europa og Nord-Afrika
den nye verda
Amerika og Australia
forlate verda
døy
forsake denne verda
gje avkall på det verdslege livet
kome til verda
bli fødd
Artikkelside
verd
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
verðr
Tyding og bruk
matmål
,
måltid
Døme
aftansverd
;
kveldverd
;
nattverd
Artikkelside
verd
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
verð, verde
samanheng
med
,
norrønt
virði, verdi
av
,
lågtysk
werdie
;
av
verd
(
4
IV)
Tyding og bruk
den eigenskapen at noko gjeld for så
eller
så mykje i handel, omsetnad
eller
byte
;
pris
(
1
I)
, pengar
Døme
huset stig i
verd
;
kontante pengar og andre verd
meir
eller
mindre nyttig, viktig
eller
verknadsfull eigenskap ved noko
Døme
eit tiltak av stort verd
;
ei prøve utan
verd
;
ha lite verd som prov
;
dei ævelege verda i livet
;
åndelege verd
;
ha musikalsk, litterær verd
i
fagmål
: storleik uttrykt i eit visst tal
Døme
note
verd
;
tal
verd
;
rekne med negative verd
Artikkelside
verd
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
verðr
Tyding og bruk
som har (så
eller
så stor) verdi
Døme
eigedomen er verd ein million kroner
;
vere verd prisen
;
tiltaket er gull verdt
som fortener noko
Døme
vite alt som er verdt å vite om båtar
;
vere all ære verd
;
det er ikkje umaken verdt
rådeleg
,
heldig
Døme
det er ikkje verdt å gjere det
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside
bry
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
bry
(
2
II)
Tyding og bruk
noko som er til ulempe eller plage
;
umak
,
møde
(
1
I
, 1)
Døme
vere bryet verd
;
ha noko att for bryet
;
vere til bry for nokon
Artikkelside
leggje merke til
Tyding og bruk
bli merksam på
;
anse, akte, observere
;
Sjå:
leggje
,
merke
Døme
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
Artikkelside
menneskeverd
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
verd
(
3
III)
Tyding og bruk
indre, ibuande eigenskapar hos mennesket som er grunnlag for høg rangering i høve til andre skapningar
Døme
ha respekt for menneskeverdet
Artikkelside
merke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
merki
;
av
mark
(
5
V)
Tyding og bruk
kjenneteikn
(1)
;
symbol
(1)
;
emblem
,
etikett
(1)
;
signatur
(1)
Døme
setje eit merke med blyant
;
lime eit merke på kofferten
;
gå med merket til foreininga på jakka
som etterledd i ord som
bokmerke
einemerke
fabrikkmerke
frimerke
idrettsmerke
kjennemerke
landemerke
sjømerke
symptom
Døme
utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
varsel
(2)
Døme
at gauken gjel, er eit godt merke
spor
(
1
I
, 1)
,
flekk
(1)
;
arr
(
1
I
, 1)
;
avtrykk
(1)
Døme
feitt set stygge merke på kleda
;
bere merke etter ei ulykke
som etterledd i ord som
feittmerke
fingermerke
vareslag
,
sort
,
fabrikat
(2)
Døme
vin av godt, gammalt merke
som etterledd i ord som
bilmerke
kvalitetsmerke
varemerke
akt
(
2
II
, 1)
,
ans
(1)
Faste uttrykk
bite seg merke i
feste seg nøye ved (noko)
han beit seg merke i ei setning i sakspapira
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
setje merke etter seg
ha varige følgjer
;
ha stor innverknad
Artikkelside
memorandum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘verd å hugse’
;
jamfør
memorere
Tyding og bruk
skriftleg påminning
kort skriftleg utgreiing om eit aktuelt spørsmål
eller
ein situasjon
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100