Avansert søk

109 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

vender 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

apparat til å vende eller skifte noe med
Eksempel
  • høyvender, strømvender

vender 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr, vendr; latin flertall Venedi, opphavlig navn på et illyrisk folkeslag

Betydning og bruk

person av et vestslavisk folk som i middelalderen bodde langs østersjøkysten av Tyskland

vende 2

verb

Opphav

norrønt venda; beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. transitivt: snu (2, 1)
    Eksempel
    • vende høyet;
    • vende sokkene;
    • vende nesen hjemover, mot nord;
    • vende tommelen nedse tommel;
    • vende seg til myndighetenehenvende seg til;
    • lykken vendte seg;
    • alt vendte seg til det beste;
    • hvor en snur og vender segoveralt
    • ordtak:
      • gammel vane er vond å vendelegge av
  2. intransitivt: ta en annen retning, snu (2, 2)
    Eksempel
    • vende hjem(over), tilbake;
    • vende i tide
    • i seiling: baute
      • klar til å vende!
      • snu og vende på alt;
      • det blir ikke bra samme hvordan en snur og vender på det
    • peke i en viss retning
      • rommet vender (ut) mot sjøen

Faste uttrykk

  • vende en ryggen
    holde seg borte fra en

vende 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. tur fram og tilbake, vending
    Eksempel
    • gjøre en vende til byen
  2. Eksempel
    • få med alt utstyret i én vende

oppside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. side som vender opp;
    overside
    Eksempel
    • huset ligger på oppsiden av veien
  2. heldig konsekvens, særlig om økonomi
    Eksempel
    • lederne ser en klar oppside ved å selge firmaet

overside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. side som vender opp
    Eksempel
    • oversiden av bordplata
  2. side som ligger høyest
    Eksempel
    • på oversiden av veien

omvendt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er vendt opp ned
    Eksempel
    • et omvendt beger
  2. som vender motsatt vei
    Eksempel
    • gå i omvendt retning
    • brukt som adverb:
      • maskulinitet utelukker ikke femininitet – og omvendt
  3. som har omvendt seg;
    Eksempel
    • en omvendt synder

nordkyst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kyst som vender mot nord
Eksempel
  • den spanske nordkysten

nordhelling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skråning eller fjellside som vender mot nord;

inntilbeins, inntilbens

adjektiv

Betydning og bruk

som vender tåspissene innover;
jamfør uttilbeins
Eksempel
  • være inntilbeins

Nynorskordboka 61 oppslagsord

vender

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr, vendr; latin fleirtal Venedi, opphavleg namn på eit illyrisk folkeslag

Tyding og bruk

person av eit vestslavisk folk som i mellomalderen budde langs austersjøkysten av Tyskland

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. leggje ei anna side (den andre sida) fram, opp
    Døme
    • vende kyrne or åkeren;
    • vende høyet;
    • plogen vender grastorva;
    • vende skjortekragen;
    • vende nasen heimover, mot nord;
    • vende tommelen nedsjå tommel
    • ordtøke:
      • gammal vane er vond å vendeå leggje av seg;
      • vende seg til eit stort publikumvilje nå mange;
      • vende seg til styresmaktenespørje seg føre hos, gå til;
      • lykka vende seg;
      • kjenne kor magen vender seg
  2. ta ei anna lei, snu (2, 2)
    Døme
    • vende heim(over), tilbake;
    • vende omòg rel:; sjå omvende
    • i segling: baute
      • klar til å vende!
      • snu og vende på alle tingsjå snu (2, 2)
    • peike i ei viss lei
      • det vender mot sjøen
  3. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • vende ryggen
    halde seg borte frå (nokon)

vend

substantiv hokjønn

Opphav

av vende (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bere alt utstyret i ei vend
  2. Døme
    • ei vend i krigen
  3. (melodi til ei) verselinje
    Døme
    • eg kan berre første venda
  4. Døme
    • få vend på noko
  5. skrålinje i vove tøy
  6. rettside på vove tøy

vende 1

substantiv hokjønn

Opphav

av vende (3

Tyding og bruk

  1. gonge, tur fram og tilbake;
    Døme
    • gjere ei vende til byen;
    • greie det i to, tre vender
  2. (einskild) gong (1, 1)
    Døme
    • andre vendaandre gongen

oppside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. side som vender opp;
    øvste side
  2. heldig konsekvens, særleg om økonomi
    Døme
    • å selje bedrifta har si oppside

plogvelte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jordstrimmel som ein løyser og vender med plog (1) under pløying

overside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. side som vender opp
    Døme
    • oversida av bordplata;
    • flyndreauga sit på oversida
  2. side som ligg høgst
    Døme
    • på oversida av vegen

omvend

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er vend opp ned
    Døme
    • eit omvendt beger
  2. som vender den motsette vegen
    Døme
    • i omvend rekkjefølgje
    • brukt som adverb:
      • billetten gjeld Bodø–Fauske eller omvendt
  3. som har omvendt seg;
    Døme
    • ho er omvend;
    • ein omvend syndar

nordhall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skråning eller fjellside som vender mot nord;

nordhalling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skråning eller fjellside som vender mot nord;