Bokmålsordboka
nordhelling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en nordhelling | nordhellingen | nordhellinger | nordhellingene |
| hunkjønn | ei/en nordhelling | nordhellinga | ||
Betydning og bruk
skråning eller fjellside som vender mot nord;
jamfør helling (1, 2)