Bokmålsordboka
uttilbeins, uttilbens
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uttilbeins | uttilbeins | uttilbeins | uttilbeins |
| uttilbens | uttilbens | uttilbens | uttilbens |
Betydning og bruk
som har fotbladene vendt utover;
jamfør inntilbeins
Eksempel
- være uttilbeins
- brukt som adverb:
- hun går svært uttilbeins