Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
245
oppslagsord
vel
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
vel
(
2
II)
Tyding og bruk
gagn
,
beste
(
4
IV)
Døme
tenkje berre på sitt eige
vel
;
ve og
vel
–
sjå
ve
(
2
II)
velforeining
Døme
det er møte i
velet
i kveld
Artikkelside
vel
2
II
adverb
Opphav
norrønt
vel
,
trykktungt i
tyding
1–7, trykklett i
tyding
8–10
;
truleg
samanheng
med
vilje
(
2
II)
Tyding og bruk
godt,
bra
Døme
stå vel til
;
leve vel
;
vel møtt!
vel heim!
gjere vel
–
gjere ei god gjerning
;
gjer så vel!
–
ver så god!
kome vel med
;
det er vel og bra
nøye
(
2
II)
, omhugsamt
Døme
sjå vel etter
;
tenkje seg vel om
;
det var vel laga
tydeleg
,
skilleg
Døme
høyre, sjå noko vel
gjerne, utan bry
eller
strev
Døme
dei kunne vel ha gjort det
rikeleg
;
fullt ut;
jamfør
òg
så vel som
Døme
kåpa var vel lang
;
godt og vel 50 hl sild
;
50 hl og vel så det
;
vente både vel og lenge
;
løna var vel fortent
i vedgåing: rett nok
Døme
vel er det sant, men ikkje ærefullt
;
det kan vel vere at det er slik
i, som stadfesting, oppsummering:
Døme
vel, så gjer vi det
;
vel, slik er stoda
;
ja vel, er det slik å forstå
for å uttrykkje noko sjølvsagt:
da
(
3
III
, 5)
Døme
det ser du vel!
kvar går turen? – Til fjells vel!
for å uttrykkje det sannsynlege: nok,
truleg
,
venteleg
Døme
ja, det er vel slik
;
det kan vel hende
;
ho greier det vel
i spørsmål om noko ein ynskjer stadfesta, klarlagt:
Døme
du er vel frisk?
du kjem vel i kveld?
det er vel aldri nypresten?
Faste uttrykk
måle vel
gje godt mål
vel å merke
legg serleg merke til dette
du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp
Artikkelside
velje
velja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
velja
;
samanheng
med
val
(
3
III)
og
vilje
(
1
I)
Tyding og bruk
av eigen vilje bestemme seg for (noko)
;
slå inn på, satse på
;
ta, leite, peike, nemne ut
;
preferere
Døme
velje å bli fagarbeidar, lærar
;
ha mykje å velje i, mellom
;
velje med omhug
;
velje ut det beste
;
velje feil, rett
om fleire personar, grupper
og liknande
: peike ut ved røysting
Døme
velje nytt styre, ny formann
;
velje nokon til lagkaptein
;
bli vald inn på Stortinget
Faste uttrykk
velje bort
la vere å velje, velje noko anna
velje og vrake
ta det ein helst vil ha
Artikkelside
anvende
anvenda
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
;
frå
tysk
an
‘til’ og
wenden
‘vende (til eit visst føremål)'
Tyding og bruk
bruke
(1)
,
utnytte
(1)
,
nytte
(
2
II
, 1)
Døme
anvende tida si godt
;
ein teknikk han sjeldan anvende
brukt som adjektiv
anvende og praktiske verkemiddel
;
vel anvende pengar
Faste uttrykk
anvend forsking
bruk av eit teoretisk
fagfelt
til
forsking
på eit anna, ofte meir praktisk retta område
;
til skilnad frå
grunnforsking
Artikkelside
rasjonell
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
bygd på fornuft og forstand
;
logisk
(3)
;
motsett
irrasjonell
Døme
rasjonell tenking
føremålstenleg, vel gjennomtenkt
;
arbeidssparande, praktisk, effektiv
Døme
sikre ei rasjonell utnytting av ressursane
Artikkelside
møte
2
II
møta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǿta
Tyding og bruk
kome imot noko eller nokon som kjem i motsett retning
Døme
møte motgåande trafikk
brukt som adjektiv:
møtande trafikk
kome til eit møte til bestemt tid og stad eller treffast tilfeldig
;
treffe, støyte på
Døme
møte vener
;
møte i retten
;
onkel møter dykk på stasjonen
;
eg møtte henne utanfor butikken
;
eg har aldri møtt nokon av dei
bli stilt framfor
;
oppleve, erfare
Døme
møte motstand
;
møte nye utfordringar
;
bli møtt med jubel
gjere motstand mot
;
setje seg imot
;
hindre, stoppe
Døme
møte krisa med økonomiske tiltak
kjempe eller spele mot
Døme
Brann møter Molde i finalen
Faste uttrykk
møte blikket
sjå nokon i auga
møte fram
kome, troppe opp
møte opp
kome til avtalt tid og stad
møte seg sjølv i døra
seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
møte veggen
brått gå tom for krefter
vel møtt!
brukt som velkomsthelsing
Artikkelside
balansere
balansera
verb
Vis bøying
Uttale
balanseˊre
;
balangseˊre
Opphav
av
balanse
Tyding og bruk
halde, vere i
likevekt
;
vege jamt
Døme
balansere ei stong på fingeren
;
balansere på ein bom
;
balansere ei skålvekt
i bokføring: vise samsvar mellom
debetsida
og
kreditsida
Døme
få rekneskapen til å balansere
brukt som adjektiv: med stor sinnsro
;
sakleg
,
nøktern
;
(vel) tilpassa
Døme
ein balansert person
;
ei balansert framstilling av ei sak
;
eit balansert trafikksystem
Artikkelside
bere
3
III
bera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
bera
Tyding og bruk
halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
bere noko i handa
;
dei ber mjølsekker
;
ho sleit og bar tungt
;
bere eit barn til dåpen
;
bere fram gåver
;
kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke
og liknande
) på seg
;
gå med, ha (merke, namn
og liknande
)
;
vere prega av
Døme
bere sløyfe
;
han ber kniv
;
bere merke av noko
;
dei bar merke etter torturen
ha i hugen
;
hyse
Døme
bere vørdnad for nokon
;
du må ikkje bere hat til meg
;
dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling)
;
tole trykket
eller
tyngda av noko
;
gå vel
Døme
isen bar ikkje
;
dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
bøndene bar kulturen i bygdene
;
bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
det skal god rygg til å bere gode dagar
;
bere på ei sorg
fø
;
kalve
(
2
II)
Døme
kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
vegen ber oppetter
;
eldhugen bar saka fram
Faste uttrykk
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle
(2)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i
overført tyding
: gi resultat
bere i seg
innehalde
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg åt
fare åt, te seg
bere seg merkeleg åt
bere seg
jamre, klage seg (for noko)
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
forretninga ber seg godt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i
overført tyding
: så vidt noko gjekk
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
allr
Tyding og bruk
heil, utan unntak
;
i fullt omfang
Døme
bruke all fritida til idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldra
;
det er tydeleg for all verda
;
ete opp all maten
;
i all framtid
;
all slags folk
;
han forstod ikkje alt dei sa
;
ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
vere lei av alt bråket
;
kvifor alt dette oppstyret?
lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
med all mogleg velvilje
;
i all hast
;
det er all grunn til å nekte
kva som helst
;
kvar einaste form for
Døme
all mat er ikkje like god
;
alle ting
–
allting
;
all von er ute
;
det går over all forstand
;
over all forventing
kvar einaste
;
kvar og ein
Døme
ein gong for alle
;
ikkje alle dagar er like
;
alle mann på dekk!
slik har det vore gjort i alle år
;
det er eit godt tilbod på alle måtar
;
sjå ei sak frå alle sider
brukt som substantiv
alle må registrere seg
;
alle var der
slutt
(
2
II)
,
forbi
Døme
dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum
eintal
:
allting
(
2
II)
;
det heile
;
det einaste
Døme
alt er ikkje sagt i denne saka
;
alt var betre før
;
ikkje for alt i verda!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det raraste av alt
;
vere med på alt som er gøy
;
fotballen er alt for henne
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
kollektivt
om folk
alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
vi sprang alt det vi orka
;
dei gjorde alt dei kunne
Faste uttrykk
all igjennom
heilt ut
;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile
;
alt mogleg;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting vart slik som dei ønskte seg
;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alle slag
så mange
eller
fleire sortar enn ventande
;
all
slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile
;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde
;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
kurator
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kuraˊtor,
i
fleirtal
kuraˊtorar
;
kuratoˊrar
Tyding og bruk
kunstkunnig person som vel ut kunst til kunstutstilling
eller
kunstsamling
;
jamfør
kuratere
person som tek vare på interessene til ein annan person
;
verje
(
1
I
, 1)
. formynder
;
jamfør
sosialkurator
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 25
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100