Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5481 treff

Bokmålsordboka 3085 oppslagsord

ved 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt viðr

Betydning og bruk

  1. hos trær, busker og lyng: dødt og hardt cellevev i røtter, stammer og grener
    Eksempel
    • bjørka er hard i veden;
    • komme mellom barken og veden – se bark (1
  2. trevirke brukt til brensel
    Eksempel
    • hogge, sage ved;
    • sanke ved;
    • fyre med ved
Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við(r), opphavlig trolig ‘mot’

Betydning og bruk

  1. særlig om sted: (nær) inntil, i nærheten av
    Eksempel
    • bo ved kysten;
    • varme seg ved ovnen;
    • slaget ved Fimreite;
    • arr ved munnen;
    • sitte ved siden av hverandre;
    • sitte ved bordet;
    • være til stede ved en tilstelning;
    • være tilsatt ved biblioteket, jernbanen;
    • studere ved universitetet;
    • være nær ved å falle – holde på å falle;
    • være ved bevissthet, godt mot;
    • feste seg ved noe;
    • holde, stå fast ved noe
  2. forbundet med, knyttet til
    Eksempel
    • ha noe fremmed ved seg;
    • se fordelene, ulempene ved noe
  3. om tid: samtidig med
    Eksempel
    • ved femtiden;
    • ved avreisen;
    • ved første anledning
  4. om årsak: på grunn av
    Eksempel
    • miste alt ved brann;
    • bli reddet ved et hell;
    • le ved tanken på noe
  5. om middel, måte: gjennom, med (2, av (2
    Eksempel
    • klare seg ved egen hjelp;
    • redde menneskeliv ved hjelp av moderne utstyr;
    • holde seg i form ved å sykle;
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • nevne en ved navn;
    • steke noe ved svak varme;
    • underholdning ved NN;
    • den omstridte siden ved saken
  6. som adverb:
    Eksempel
    • legge ved svarporto;
    • snakkes, tales ved

Faste uttrykk

  • ikke komme en ved
    ikke angå en
  • røre ved
    ta på (noe); i overført betydning: komme inn på noe (ømtålig)
  • sitte ved rattet
    kjøre
  • ved det gamle
    som vanlig
Artikkelside

hjørne

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna femininum og mellomnorsk hyrni nøytrum; av horn

Betydning og bruk

  1. vinkel(parti), spiss mellom to sammenløpende linjer, sider, vegger, gater eller lignende
    Eksempel
    • et kvadrat har fire hjørner;
    • komme i full fart rundt hjørnet;
    • butikken ligger på hjørnet mellom Havnegata og Sjøgata
  2. Eksempel
    • plassere lenestolen i et hjørne;
    • sitte borte i et hjørne
  3. Eksempel
    • Latin-Amerika er et urolig hjørne av verden
  4. vanskelig situasjon der en kjenner seg presset eller fastlåst
    Eksempel
    • politikerne ble trengt opp i et hjørne;
    • de prøver å tvinge oss opp i et hjørne;
    • hun følte seg presset inn i et hjørne
  5. Eksempel
    • være i det vanskelige hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nær forestående
  • male seg inn i et hjørne
    selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
    • han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten
Artikkelside

bronkoskop

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -skop

Betydning og bruk

instrument til å undersøke bronkiene med ved å føre det ned gjennom luftrøret
Artikkelside

brunkulltjære, brunkøltjære

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tjære (1 som blir framstilt ved tørrdestillering av brunkull
Artikkelside

brygge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bryggja; beslektet med bru

Betydning og bruk

  1. kai av treverk;
    Eksempel
    • hus ved sjøen med brygge;
    • da de kom ned på brygga, lå ferja der
  2. sjøhus (med brygge (1, 1) som det står på)
    Eksempel
    • bryggene i Trondheim
Artikkelside

brunost

substantiv hankjønn

Opphav

av brun

Betydning og bruk

hver av flere brune, typisk norske, ostearter som blir framstilt ved å koke inn myse (både av ku- og geitemelk)
Eksempel
  • en brødskive med brunost
Artikkelside

brudd, brott 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk brudd, norrønt brot; beslektet med bryte

Betydning og bruk

  1. det å bryte eller bli brutt;
    det å være brutt
    Eksempel
    • få et stygt brudd i foten;
    • bruddet er leget;
    • reparere flere brudd på kabelen
  2. i overført betydning: det at et forhold eller vilkår er eller blir brutt
    Eksempel
    • brudd i forhandlingene;
    • det kom til et brudd mellom dem;
    • grove brudd på menneskerettighetene
  3. sted der noe blir laget ved bryting (1)
Artikkelside

pluss minus

Betydning og bruk

brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi;
Se: pluss
Eksempel
  • de vil bruke pluss minus fem timer på jobben;
  • sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘mer’

Betydning og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrevet +);
    Eksempel
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • varen koster 15 kr per kilo pluss 24 % mva.
  2. brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
    Eksempel
    • pluss fire grader celsius (+4 °C)
  3. brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
    Eksempel
    • få 4+ på prøven

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskudd (1)
    • arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi;
    cirka
    • de vil bruke pluss minus fem timer på jobben;
    • sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside

Nynorskordboka 2396 oppslagsord

ved 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt viðr ‘tre, skog’

Tyding og bruk

  1. hos tre, buskar og lyng: daud og hard cellevev i røter, stamme og greiner
    Døme
    • hardved;
    • furua er laus i veden;
    • mellom borken og veden – sjå bork (1, 1)
  2. kappa, kløyvde stykke av stamme(r), topp(ar), grein(er) og rot (røter) nytta til brensel
    Døme
    • hogge, sage ved;
    • ein famn ved;
    • fyre med ved
  3. i samansetningar: namn på ymse mindre tre eller buskar
    Døme
    • beinved;
    • krossved
Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við(r)

Tyding og bruk

  1. særleg om stad: attmed, i nærleiken av, hos, med (2, 1), på
    Døme
    • ute ved kysten;
    • inne ved veggen;
    • slaget ved Kringen;
    • sitje ved sida av kvarandre;
    • setje seg ved bordet;
    • sitje ved bordet;
    • vere til stades ved el. på ei tilstelling;
    • vere tilsett ved el. på ein fabrikk;
    • studere ved universitetet
    • i ymse faste uttrykk:
      • vere nær ved å falle – halde på å falle;
      • vere ved sine fulle fem;
      • feste seg ved noko
  2. (i samkvem) med
    Døme
    • dei var gode ved han;
    • tale ved nokon
    • i samband med
      • det er ikkje noko å gjere ved det
    • knytt til
      • ha noko framandt ved (el. over) seg
  3. om tid: samstundes med
    Døme
    • ved (el. i) totida;
    • ved avreisa;
    • ved fleire høve
  4. om årsak: på grunn av
    Døme
    • hattane vart ombytte ved eit mistak;
    • bli redda ved eit utruleg hell;
    • glede seg ved (el. over) noko
  5. om middel, måte: gjennom, av (2, med (2, 5)
    Døme
    • klare seg ved eiga hjelp;
    • ved hjelp av eigne krefter;
    • få pengane ved å vende seg til banken;
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • artikkelsamlinga er utgjeven ved NN
  6. (trykksterkt) adverb, mest i faste uttrykk:
    Døme
    • leggje ved svarporto;
    • bli ille ved – sjå ille (1, 2);
    • stå ved det ein har sagt – vedkjenne seg

Faste uttrykk

  • røre ved
    ta bort i noko;
    i overført tyding: nemne noko (omstridd)
  • sitje ved rattet
    køyre (bilen), styre ferda el verksemda
  • snakkast, talast ved
    ta seg ein prat
  • ved det gamle
    som vanleg
  • vere ved
    vedgå noko
Artikkelside

vede

veda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt viða

Tyding og bruk

sanke ved;
hente heim ved til brensel
Døme
  • vere i skogen og vede
Artikkelside

hjørne, hyrne 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna f og mellomnorsk hyrni n; av horn

Tyding og bruk

  1. stad der to linjer eller flater møtest;
    vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
    Døme
    • kvadrat med fire hjørne;
    • møtast på hjørnet
  2. krok (i rom), krå
    Døme
    • sitje i eit hjørne
  3. Døme
    • Midtausten er eit uroleg hjørne av verda
  4. vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
    Døme
    • politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne;
    • han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten;
    • eigarane var pressa inn i eit hjørne
  5. Døme
    • vere i det vanskelege hjørnet;
    • vere i det vrange hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nære ved å hende
    • avtale om produksjon er like om hjørnet
  • måle seg inn i eit hjørne
    sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside

bronkoskop

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -skop

Tyding og bruk

instrument til å undersøkje bronkiane med ved å føre det ned gjennom luftrøyret
Artikkelside

bryggje 1, brygge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bryggja; samanheng med bru

Tyding og bruk

  1. kai av treverk;
    Døme
    • hus ved sjøen med bryggje;
    • ho måtte ned på bryggja da båten kom
  2. sjøhus (med bryggje (1, 1) som det står på)
    Døme
    • bryggjene i Trondheim
Artikkelside

brydd

adjektiv

Opphav

av bry (2

Tyding og bruk

handfallen, ille ved
Døme
  • sjå forundra og brydd ut
  • brukt som adverb:
    • han smilte brydd
Artikkelside

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘meir’

Tyding og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrive +);
    Døme
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • 90 kroner pluss moms
  2. brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
    Døme
    • pluss fire grader celsius (+4 °C);
    • +15 er eit positivt tal
  3. brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
    Døme
    • få 4+ på prøva

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskot (1)
    • rekneskapen gjekk i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi;
    cirka
    • turen tek pluss minus sju timar;
    • det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside

pluss minus

Tyding og bruk

brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi;
Sjå: pluss
Døme
  • turen tek pluss minus sju timar;
  • det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside

brennverdi

substantiv hankjønn

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

mål for den energien som blir utvikla ved forbrenning av ei gjeven mengd brensel
Døme
  • bjørk har høg brennverdi
Artikkelside
Side 1 av 309