Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
41 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

true

verb

Opphav

norrønt þrúga; beslektet med trykke (1

Betydning og bruk

  1. tvinge eller plage ved hjelp av skremsler, komme med trusler
    Eksempel
    • true noen med kniv, med juling;
    • true med streik;
    • true noen til å bli med;
    • de følte seg truet på livet;
    • true til seg penger;
    • true med neven – hytte til, etter;
    • true i seg – tvinge i seg
  2. utgjøre en trussel for, se faretruende ut
    Eksempel
    • fienden truer landet;
    • flere hus var truet av brannen;
    • taket truer med å dette ned;
    • et lavtrykk truer det gode været
Artikkelside

tro 2, tru 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt trú femininum; beslektet med trygg og trøst

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er min faste tro at det er slik;
    • leve, sveve i den tro at alt er i orden;
    • la en bli i den troen
  2. tiltro, tillit (til noe(n))
    Eksempel
    • ha god, dårlig tro på noe(n);
    • miste troen på at noe skal lykkes;
    • tiltro
  3. religiøs overbevisning, religion
    Eksempel
    • den kristne tro;
    • troen på forfedrenes ånder;
    • være sterk, svak i troen
    • også i overført betydning, for eksempel om politisk overbevisning:
      • enhver blir salig i sin tro;
      • overtro, gudetro, åndetro
  4. troskap, i forbindelsen
    Eksempel
    • love noe på tro og ære
  5. foreldet i forbindelsen
    Eksempel
    • min tro – sannelig

Faste uttrykk

  • i god tru
    (handle, gjøre noe) uten å kjenne til situasjonen virkelig er
Artikkelside

Nynorskordboka 39 oppslagsord

true, truge 3

trua, truga

verb

Opphav

norrønt þrúga

Tyding og bruk

  1. tvinge, nøyde, presse (nokon) med hjelp av skremsler eller hard pågang;
    kome med trugsmål (mot);
    gjere redd (med vilje), skremme
    Døme
    • truge ein med kniv, med represaliar;
    • truge ein til å bli med;
    • truge med streik, med å gå av;
    • truge til seg pengar;
    • truge pengar av ein;
    • truge seg fram;
    • han både lokka og truga
    • hytte (som trugsmål)
      • true med neven, handa
    • nøyde, tvinge (2
      • true i seg maten;
      • true på ein varer;
      • dei laut trugast til bords
  2. vere ein (nær) fare (for);
    verke farleg (for)
    Døme
    • fienden trugar landet;
    • landet er truga av krise;
    • fleire hus var truga av brannen;
    • stoda hans er truga;
    • sigeren var aldri truga;
    • det trugar med regn

Faste uttrykk

  • truge med
    upers: sjå ut til eller vere nær ved
    • huset trugar med å rase saman
Artikkelside

tru 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt trú; samanheng med trygg og trøyst

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er mi (faste) tru at det er slik;
    • leve i den (lykkelege) tru(a) at alt er i orden
  2. tiltru, tillit (til at noko(n) skal utvikle seg positivt), god von
    Døme
    • ha god, dårleg, stor, lita, inga tru på noko(n);
    • miste trua på at det skal lykkast
  3. religiøs overtyding;
    mytisk førestilling
    Døme
    • barnetru;
    • folketru;
    • gudstru;
    • ov(er)tru;
    • åndetru;
    • den kristne trua;
    • trua på Gud;
    • miste trua;
    • vere sterk, veik i trua;
    • trua på underjordiske
    • om tilsvarande overtyding eller livssyn
      • alle blir sæle i si tru
  4. Døme
    • love noko på tru og ære

Faste uttrykk

  • få ein på trua
    overtelje ein (til å gjere noko)
  • i god tru
    utan å vite korleis stoda verkeleg er
    • gjere ein avtale i god tru
Artikkelside

ramnemor

substantiv hokjønn

Opphav

etter den trua at ramnen kastar ungane sine ut av reiret

Tyding og bruk

ukjærleg, dårleg mor
Artikkelside

prinsipp

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘opphav, grunnlag’

Tyding og bruk

  1. grunnleggjande tanke eller retningslinje som ein følgjer eller går ut frå;
    Døme
    • matematiske prinsipp;
    • byggje hus etter nye prinsipp
  2. grunnleggjande etisk eller moralsk synsmåte;
    leveregel
    Døme
    • halde fast på prinsippa sine
  3. kjelde, opphav, første årsak;
    verkande kraft
    Døme
    • trua på Gud som det høgaste prinsippet i tilværet;
    • ein kamp mellom gode og vonde prinsipp

Faste uttrykk

  • av prinsipp
    av prinsipielle grunnar
    • reise kollektivt av prinsipp
  • i prinsippet
    som hovudregel;
    prinsipielt
    • i prinsippet er eg samd
  • ri prinsipp
    tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
    jamfør prinsippryttar
Artikkelside

martyr

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk martys ‘vitne’

Tyding og bruk

  1. person som ofrar livet for trua si;
    Døme
    • Stefanus var den første kristne martyren
  2. person som må lide for overtydinga si
    Døme
    • martyrane i fridomskampen
  3. uskuldig offer
    Døme
    • like å spele martyr
Artikkelside

katekisme

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom spansk; frå latin

Tyding og bruk

  1. kortfatta framstilling av innhaldet i den kristne trua, forma som spørsmål og svar
    Døme
    • Luthers vesle katekisme
  2. i overført tyding: bok, samling eller liknande som presenterer den viktigaste kunnskapen innan eit emne eller område
    Døme
    • ei katekisme for terroristar

Faste uttrykk

  • kunne si katekisme
    • om eldre forhold: kunne læresetningane i katekismen og dermed kunne bli konfirmert
    • kunne eller vite tinga ein treng;
      kunne sine saker
      • ein god leiar må kunne si katekisme
Artikkelside

myte 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk mythos ‘munnleg forteljing’

Tyding og bruk

  1. symbolsk framstilling eller forteljing overlevert frå førhistorisk tid om skapinga, gudar og viktige hendingar;
    Døme
    • norrøne mytar;
    • ein myte om skapinga
  2. utbreidd falsk eller skeiv oppfatning;
    oppdikta hending, oppspinn;
    Døme
    • trua på at mannen er meir intelligent enn kvinna er ein seigliva myte;
    • det laga seg mytar om presidenten
  3. Døme
    • han er ein levande myte
Artikkelside

lune 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk ‘månefase, skiftande huglag’; frå latin luna ‘måne’, etter trua på at månen påverkar sinnet

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i godt lune
  2. Døme
    • få eit lune;
    • det er vel berre eit lune
  3. Døme
    • skildre noko med lune
Artikkelside

lutherdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kyrkjelære grunnlagd av Martin Luther, 1483–1546, som legg vekt på Bibelen som autoritet og frelse ved trua aleine;
Artikkelside

undergrunn

substantiv hankjønn

Opphav

delvis etter engelsk

Tyding og bruk

  1. sjikt under jordsmonnet
    Døme
    • grave ned til undergrunnen
  2. stasjonsområde under jorda med tunnel for undergrunnsbane
    Døme
    • gå ned i undergrunnen
  3. Døme
    • ta undergrunnen
  5. miljø for ukonvensjonell politisk, kunstnarisk eller anna verksemd med tendens mot det etablerte samfunnet
  6. Døme
    • undergrunnen for trua
Artikkelside
Side 1 av 4