Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
21 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

traust

adjektiv

Opphav

norrønt traustr; beslektet med trøst

Betydning og bruk

Eksempel
  • en traust kar
Artikkelside

stø 3

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt -stǿðr i sammensetning som hugstǿðr ‘som en støtt tenker på’

Betydning og bruk

  1. som ikke vakler, fast, sikker
    Eksempel
    • gå, stå støtt;
    • ikke være helt stø på beina;
    • stø som fjell
  2. Eksempel
    • en stø og pålitelig arbeidskar
  3. Eksempel
    • ikke være helt stø i engelsk;
    • være stø på noe – sikker, viss på
  4. Eksempel
    • en stø bris fra sør;
    • holde stø kurs;
    • en stø tendens
  5. som adverb: alltid, bestandig
    Eksempel
    • støtt var det noe tull;
    • støtt og stadig
Artikkelside

trøst

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt traust ‘tillit’, betydning fra tysk Trost, beslektet med II, III og IV tro

Betydning og bruk

(sjelelig) støtte i motgang, lindring i sorg
Eksempel
  • gi, få trøst;
  • et trøstens ord;
  • en mager trøst;
  • det var da enda en trøst;
  • søke trøst i flaska – trøste seg med alkohol
Artikkelside

tilforlatelig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; jamfør forlatelig

Betydning og bruk

Eksempel
  • gi, gjøre et tilforlatelig inntrykk;
  • virke tilforlatelig
Artikkelside

grunnfast

adjektiv

Betydning og bruk

på fast grunn;
Artikkelside

folkeslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. gruppe folk med felles opphav og kultur
    Eksempel
    • germanske folkeslag;
    • verdens forskjellige folkeslag
  2. slag (2, type mennesker
    Eksempel
    • et traust folkeslag;
    • stamkundene var et pussig folkeslag
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

traust

adjektiv

Opphav

norrønt traustr; samanheng med tru (1

Tyding og bruk

  1. som står fast;
    Døme
    • eit traust rekkverk
  2. heller hard;
  3. Døme
    • ein traust kar

Faste uttrykk

  • traust fisk
    fisk med heller tett og fast kjøt
Artikkelside

ramleg

adjektiv

Opphav

av ram (4

Tyding og bruk

sterk, traust
Artikkelside

holleg

adjektiv

Opphav

norrønt holliga adverb; av holl

Tyding og bruk

  2. Døme
    • ein holleg kar
    • som adverb: rikeleg;
      nokså;
      fulla
      • holleg lite, mykje;
      • det er holleg så at det vil vere kaldt
Artikkelside

holl

adjektiv

Opphav

norrønt hollr

Tyding og bruk

Artikkelside

stø 3

adjektiv

Opphav

norrønt -stǿðr i samansetningar som hugstǿðr ‘som ein støtt tenkjer på’; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. som står fast og godt;
    Døme
    • gå, stå støtt;
    • ikkje vere heilt stø på føtene;
    • stø som fjell
  2. Døme
    • ein stø og påliteleg arbeidskar
  3. som ikkje skjelv, vinglar
    Døme
    • vere stø på handa, foten
  4. Døme
    • vere stø i engelsk;
    • vere stø på noko – sikker, viss
  5. Døme
    • ein stø bris frå sør;
    • halde stø kurs;
    • ein stø tendens
  6. som adverb: alltid, jamt, stadig
    Døme
    • støtt var det noko som skulle gjerast;
    • støtt og stadig
Artikkelside

trøyste 1

trøysta

verb

Opphav

norrønt treysta, av traust; same opphav som trøyste (2

Tyding og bruk

ha mot til, våge
Døme
  • ikkje trøyste å gå lenger;
  • ikkje trøyste seg til å fare
Artikkelside

trøyst

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt traust ‘tillit’, samanheng med tru (1 og tru (3; tyding no frå tysk Trost

Tyding og bruk

(psykisk) støtte, lindring, lette, oppmuntring (i motgang, vonbrot, sorg)
Døme
  • gje nokon trøyst i sorga;
  • søkje, finne, få trøyst i Bibelen;
  • seie eit ord til trøyst;
  • ei mager, dårleg trøyst;
  • det var da enda ei trøyst;
  • du er einaste trøysta vår – den vi kan lite på
Artikkelside

traustne

traustna

verb

Tyding og bruk

bli traust(are)
Artikkelside

traustleik

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -leik

Tyding og bruk

det å vere traust;
Artikkelside

tilforlateleg

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • gje, gjere eit tilforlateleg inntrykk;
  • verke tilforlateleg
Artikkelside
Side 1 av 2