Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
186 treff

Bokmålsordboka 83 oppslagsord

topp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; beslektet med tupp (1

Betydning og bruk

  1. øverste del av noe
    Eksempel
    • toppen av bakken
  2. Eksempel
    • være ør i toppen;
    • fra topp til tå
  3. kort overdel
  4. samling av hår eller fjær på hode på menneske eller dyr
  5. øverste sjikt
    Eksempel
    • toppene i næringslivet
  6. Eksempel
    • ulykkesstatistikken nådde en ny topp i august
    • høyeste grad;
      maksimum
      • dette er toppen (av hva man skal finne seg i)
  7. i bestemt form entall brukt som adverb: høyst;
    maksimalt
    Eksempel
    • det var toppen to passasjerer i hver bil

Faste uttrykk

  • gå til topps
    med genitiv etter til;
    seire
  • på toppen av
    i tillegg til
  • på topp
    helt utmerket
  • ti på topp
    de ti mest populære
  • toppen av isfjellet
    det lille som kommer til syne, som en kjenner til (fordi det aller meste av isfjellet ligger under vann)
  • toppen på kransekaka
    også i overført betydning: det beste, likeste av noe
  • være i toppen
    være blant de beste
  • være på toppen
    være best
Artikkelside

topp 2

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som topp (1

Betydning og bruk

maksimal, av beste sort, på toppnivå
Eksempel
  • boblejakke i topp kvalitet;
  • yte topp service;
  • topp innsats
Artikkelside

toppe

verb

Betydning og bruk

  1. ligge øverst på en tabell, statistikk
    Eksempel
    • etter siste serieomgang topper Liverpool tabellen
  2. få til å nå en topp
    Eksempel
    • toppe salget (ved å gi gode tilbud)
    • i idrett:
  3. refleksivt: danne topp
    Eksempel
    • treet topper seg;
    • sjøene topper seg
  4. fjerne toppen av
    Eksempel
    • toppe et tre

Faste uttrykk

  • toppe laget
    sette inn de beste utøverne
Artikkelside

brottsjø

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

høy bølge (1, 1) med topp som bryter;
Artikkelside

ramtopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

soppsykdom på furu;
tørr topp på furu
Artikkelside

overlapping

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å overlappe
    Eksempel
    • overlapping mellom forskjellige kurs
  2. område der noe overlapper hverandre
    Eksempel
    • overlapping mellom topp og bunn
Artikkelside

peg, pegg

substantiv hankjønn

Uttale

pegg

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

liten plugg med konkav topp til å legge golfballen på før slaget
Artikkelside

nyserot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

svært giftig plante i familien Veratrum med brede, avlange blader og blomster i en stor topp
Artikkelside

irritasjonsmoment

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

noe som volder, fører til irritasjon
Eksempel
  • søppel ligger på topp over irritasjonsmomenter for turgåere
Artikkelside

mastetopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

topp på en mast
Artikkelside

Nynorskordboka 103 oppslagsord

topp 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør toppe (1 og topp (2

Tyding og bruk

kork, lok, kapsel på ei flaske
Artikkelside

topp 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; samanheng med tupp (1

Tyding og bruk

  1. øvste del (av noko)
    Døme
    • toppen av bakken
  2. Døme
    • vere ør i toppen – i hovudet;
    • frå topp til tå
  3. samling av hår eller fjør på hovud på menneske eller dyr;
    Døme
    • hårtopp
  4. overdel på kvinnedrakt
  5. øvste sjikt
    Døme
    • toppane i samfunnet – dei leiande
  6. Døme
    • dollarkursen nådde ein ny topp
    • høgste grad, maksimum
      • dette er toppen (av kva ein skal finne seg i)!
  7. i bunden form eintal brukt som adverb: i det høgste;
    maksimalt
    Døme
    • han får toppen 10 prosent av røystene

Faste uttrykk

  • gå til topps
    med genitiv etter til;
    nå toppen;
    vinne (3, 1)
  • liggje på topp
    (mellom dei) best(e)
  • på toppen av
    i tillegg til
  • ti på topp
    dei ti mest populære
  • toppen av isfjellet
    òg overf: det ein kan registrere når det meste er løynt
  • toppen på kransekaka
    òg overf: det beste, det som kjem til slutt
  • vere på topp
    kjenne maksimum av velvære
Artikkelside

topp 3

adjektiv

Opphav

same opphav som topp (2

Tyding og bruk

maksimal, av beste sort, på toppnivå
Døme
  • jakka er av topp kvalitet;
  • topp innsats
Artikkelside

toppe 3

toppa

verb

Tyding og bruk

  1. liggje, vere øvst på tabell, statistikk
    Døme
    • Viking toppar i første divisjon;
    • oktober toppar når det gjeld trafikkulykker
  2. om tre, plante: lage, utvikle topp
    Døme
    • treet toppar dårleg
    • om sjø, bølgje: reise seg bratt og høgt;
      særleg refleksivt:
      • bølgjene toppar seg
    • i uttrykk:
      • dramaet toppa seg i eit mord
  3. i idrett:
  4. fjerne, hogge toppen av
    Døme
    • toppe eit tre
  5. setje opp i ein topp;
    setje topp på

Faste uttrykk

  • toppe laget
    setje inn dei beste
  • toppe seg i
    nå eit høgdepunkt i, kulminere i
Artikkelside

ramtopp

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av ramn på grunn av den mørke fargen

Tyding og bruk

soppsjukdom på furu;
tørr topp på furu
Artikkelside

peg, pegg

substantiv hankjønn

Uttale

pegg

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

liten plugg med konkav topp til å leggje golfballen på før slaget
Artikkelside

nyserot

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særs giftig plante i familien Veratrum med breie, avlange blad og blomstrar i ein stor topp
Artikkelside

nuv 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. rundvoren topp;
  2. Døme
    • ta nokon i nuven

Faste uttrykk

Artikkelside

tupp 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som topp (2: tyding 2 på grunn av hanekammen

Tyding og bruk

  1. ytste, spisse eller avsmalnande ende av noko (langvore);

Faste uttrykk

Artikkelside

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Tyding og bruk

  1. eige, rå over, disponere
    Døme
    • ha både bil og hytte;
    • ha mykje pengar;
    • miste alt ein eig og har;
    • ha noko å by på;
    • ha noko å leve av;
    • ha noko å leve for;
    • ha makt;
    • ha høve til å ta ein tur;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha heile dagen føre seg;
    • ha tillit til nokon;
    • ha lykka med seg;
    • han var ung og hadde livet framfor seg
  2. vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
    Døme
    • fjellet har rund topp;
    • rommet har to dører;
    • løva har dusk på halen;
    • ha raudt hår;
    • ha gode evner;
    • ha sans for humor;
    • ha vyrdnad for noko;
    • ha grunn til å smile;
    • ha for vane;
    • ha medynk med nokon;
    • ha noko framandt over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noko;
    • ha vondt for å innrømme feil;
    • det har sin verdi å kjenne historia
  3. vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
    Døme
    • ha mann og barn;
    • ha korkje mor eller far;
    • ha gode vener
  4. lide av
    Døme
    • ha feber og influensa;
    • ha vondt i magen
  5. vere utsett for;
    oppleve, møte
    Døme
    • ha fint vêr;
    • ha ei roleg natt;
    • ha ei oppleving;
    • ha glede av noko;
    • ha motgang;
    • ha sorg;
    • ha eit uhell;
    • ha hastverk;
    • ha behov for noko;
    • slik vil ho ha det;
    • korleis har du det?
  6. få over til ny stad eller tilstand;
    føre, flytte
    Døme
    • ha nokon av stad;
    • ha noko på plass;
    • ha opp døra;
    • ha inn sauene;
    • ha ut kyrne;
    • ha seg heim;
    • ha på måling;
    • ha mjølk i kaffien
  7. vere pålagd eller oppteken med;
    vere nøydd eller pliktig til
    Døme
    • ha eksamen;
    • ha lekse;
    • ha geografi;
    • ha time;
    • ha vakt;
    • ha plikter;
    • ha selskap;
    • ha andre ting å tenkje på;
    • ha mykje å gjere;
    • ha noko å seie;
    • ha noko å dragast med
  8. halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte eller i ei viss stilling;
    ta vare på
    Døme
    • no har vi han;
    • no har eg det!
    • ha hendene i lomma;
    • ha døra attlaten;
    • ha noko i forvaring;
    • ha noko i fred;
    • ha noko for seg sjølv;
    • ha nokon kjær;
    • ha nokon mistenkt;
    • ha noko i tankane;
    • ha noko på samvitet
  9. bære på seg
    Døme
    • ha klede på seg;
    • ha sekk på ryggen
  10. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Døme
    • skulle ha noko for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • det er av sine eigne ein skal ha det!
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikkje ha noko av!
    • han gjev ikkje opp, det skal han ha
  11. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Døme
    • du har å lystre;
    • han har å gjere det han er sett til
  12. med visse verb i presens partisipp
    Døme
    • ha landbruksbøker ståande i bokhylla;
    • dei hadde drops liggjande i lomma
  13. brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
    Døme
    • ho har selt garden;
    • han hadde sove lenge;
    • ho hadde reist da eg kom;
    • han har gått heile dagen

Faste uttrykk

  • ha det med å
    ha for vane å, bruke å
    • ho har det med å lage lister
  • ha det til
    tolke på ein bestemd måte
    • dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
  • ha det
    brukt når ein tek avskil med nokon
    • ha det!, seier han og stryk på dør;
    • da får du ha det
  • ha for seg
    drive med, ta opp, drøfte, behandle
    • kva galskap kan dei ha for seg?
  • ha noko etter nokon
    arve, overta
    • det gode humøret har eg etter mor mi
  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • ha seg
    • skaffe seg;
      sørgje for å få
      • ha seg ein pause;
      • han ville ha seg ei hytte
    • henge saman;
      forklarast
      • korleis kan det ha seg?
    • kose seg;
      ha seksuell omgang
      • dei drakk vin og hadde seg
  • kunne ha det så godt
    lide for noko ein har gjort
    • når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
  • vite kor ein har nokon
    vite kva ein kan vente av nokon
    • det er vanskeleg å vite kor ein har dei
Artikkelside
Side 1 av 11