Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 361 oppslagsord

tilstand

substantiv hankjønn

Opphav

sisteleddet av stand (1

Tyding og bruk

stode som noko(n) er i;
Døme
  • tilstanden har vorte verre;
  • lovlause tilstandar;
  • eit stoff i flytande tilstandjamfør aggregattilstand

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden

brokk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘brot’; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

sjukleg tilstand der eit organ, særleg ein tarm, kjem ut av det normale leiet

opphøyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, av opphøyre

Tyding og bruk

  1. mellombels stogg;
    Døme
    • jobbe utan opphøyr
  2. det at ein tilstand held opp;
    Døme
    • opphøyr i produksjonen

opprydding, opprydjing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å få noko tilbake til ein ordna tilstand;
    ordning (1), sortering
    Døme
    • oppryddinga i hagen etter vinteren
  2. i overført tyding: oppklaring av ein uklar situasjon eller liknande
    Døme
    • ei opprydding i klanderverdige tilhøve

forfatning

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk ‘innretning, ordning’; samanheng med forfatte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i dårleg forfatning
  2. grunnleggjande reglar for korleis eit samfunn skal styrast;
    Døme
    • eit land med fri forfatning

heve, hevje

heva, hevja

verb

Opphav

norrønt hefja, truleg av tysk heben; jamfør dansk hæve

Tyding og bruk

  1. setje høgare;
    lyfte
    Døme
    • heve glaset;
    • heve taktstokken;
    • heve taket;
    • heve blikket
  2. gjere betre;
    styrke, auke
    Døme
    • heve nivået
    • brukt som adjektiv:
      • få ein hevd levestandard
  3. få utbetalt
    Døme
    • heve løn;
    • heve ein sum i banken
  4. gjere slutt på;
    oppheve, annullere, bryte
    Døme
    • heve ein kontrakt;
    • heve trulovinga;
    • heve møtet

Faste uttrykk

  • heve augebryna
    syne skeptisk undring
  • heve seg over
    ikkje bry seg om
    • han hevde seg over folkesnakket
  • heve seg
    stige
    • deigen hever seg;
    • brystet hevde seg;
    • landet har hevt seg etter istida;
    • dei høge toppane hever seg over slettelandet
  • heve stemma
    snakke høgare
  • heve taffelet
    ende måltidet
  • kjenne seg hevd over
    • kjenne seg betre enn
      • han kjende seg hevd over mengda
    • meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
      • dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
  • med hevd hovud
    stolt, sjølvmedviten
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpa, vaken tilstand
      • spelararne var på tå hev frå kampstart
  • vere hevd over
    • vere upåverka av
      • ho er hevd over kritikk;
      • dei er hevde over slike løyer
    • ikkje vere til å ta feil av
      • dette er hevt over all tvil

overgang

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt yfirgangr

Tyding og bruk

  1. stad der ein kan kome seg over ein veg, ein jernbane og anna
  2. staden der unnarennet går over i sletta
    Døme
    • hopparen var ustø i overgangen
  3. fortsett reise med anna tog, annan buss eller liknande;
    Døme
    • trikkebilletten gjev rett til fri overgang til andre ruter
  4. det å gå over frå noko til noko anna
    Døme
    • overgangen frå sjøverts til landverts trafikk;
    • framstillinga hadde for mange brå overgangar mellom momenta;
    • overgang til katolisismen;
    • overgangen frå skule til arbeidsliv;
    • fotballspelaren tenkte på overgang til ein annan klubb
  5. kortvarig, forbigåande tilstand;
    mellomstadium;
    Døme
    • overgangen mellom natt og dag;
    • overgangen mellom romantikk og realisme;
    • det er berre ein overgang

overgangstilstand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stode der ein er på veg frå ein tilstand til ein annan

luftform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

luftformig tilstand;