Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
319 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

tale 2

verb

Opphav

norrønt tala; beslektet med tale (1

Betydning og bruk

  1. snakke, ytre (seg)
    Eksempel
    • tale tomme ord;
    • tales ved om noe – snakke nærmere om noe;
    • bokstavelig talt – rett og slett
  2. vitne om, vise
    Eksempel
    • bevisene taler imot henne;
    • tale til ens fordel, unnskyldning
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en talende håndbevegelse – megetsigende
  3. Eksempel
    • presten talte ved graven;
    • tale seg varm om noe

Faste uttrykk

  • tale ens sak
    forsvare, gjøre seg til talsmann for (noen)
  • tale for, mot
    vitne eller argumentere for, imot (noen), vise seg enig eller uenig med
Artikkelside

tall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tal

Betydning og bruk

  1. (abstrakt) matematisk enhet eller grunnbegrep
    Eksempel
    • regne med hele, flersifrete tall;
    • oddetall, partall
  2. Eksempel
    • arabertall, arabiske tall;
    • romertall
  3. Eksempel
    • tallet på nye trafikanter øker
  4. i sammensetninger som
    Eksempel
    • folketall, manntall;
    • nittenhundretallet – tidsrommet fra og med 1900 til og med 1999 ; jamfør århundre
  5. grammatisk kategori som uttrykker tallforhold
    Eksempel
    • bøye i kjønn og tall;
    • entall, flertall

Faste uttrykk

  • røde tall
    tall som viser underskudd i regnskapet for en driftsperiode
  • svarte tall
    tall som viser overskudd i regnskapet for en driftsperiode
Artikkelside

machtall

substantiv intetkjønn

Uttale

makˊtal

Opphav

av mach

Betydning og bruk

tall som uttrykker forholdet mellom et legemes hastighet og lydhastigheten;
symbol M
Artikkelside

kvadrere

verb

Opphav

fra latin; jamfør kvadrat

Betydning og bruk

  1. inndele i kvadrater
  2. multiplisere et tal med seg selv;
    opphøye i andre potens (2)
Artikkelside

tjener

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þénari

Betydning og bruk

  1. person som er ansatt i større hus for å oppvarte herskapet og sørge for praktiske gjøremål som å ta imot besøkende og vise dem til rette, servere og lignende;
    person som tjener (2) på gård og lignende
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • en folkets tjener
    • i bibelspråk: underdanig, ydmyk person
      • tal Herre, din tjener hører! (1. Sam 3,9)
  3. i edb: server
    Eksempel
    • filtjener, skrivetjener
Artikkelside

Nynorskordboka 314 oppslagsord

tal

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tal

Tyding og bruk

  1. (abstrakt) eining ved rekning eller teljing, nytta som uttrykk for verdi
    Døme
    • eit stort (høgt) tal;
    • heile, rasjonale tal
  2. symbol eller teikn for tal (1)
    Døme
    • arabiske tal;
    • tala 3, 7 og 11
  3. Døme
    • talet på ulykker aukar;
    • fleire tusen i talet;
    • det er ikkje tal på dei – dei er tallause;
    • ha tal på – ha rekning med
  4. i samansetningar: liste, oppgåve over personar
  5. i grammatikk: kategori som skil mellom eintal, total, fleirtal og liknande;
    Døme
    • samsvarsbøying i person og tal

Faste uttrykk

  • raude tal
    tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
  • svarte tal
    tal som syner overskot i rekneskapen for ein driftsperiode
Artikkelside

tale 2

tala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. bruke røysta eller språket, ytre (seg), snakke, prate, vitne
    Døme
    • tale lågt, kvast, tydeleg;
    • alvorleg, bokstavleg talt;
    • talast ved om noko
  2. gjere seg til talsmann for, argumentere, forsvare
    Døme
    • ho taler mi sak;
    • tale for seg sjølv
    • i uttrykk:
      • alt taler mot han
  3. kunne snakke
    Døme
    • tale tysk
  4. Døme
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko

Faste uttrykk

  • tale beint ut
    vere fritalande
  • tale for, mot
    vitne for, mot, framstille i gunstig, ugunstig lys
  • tale frampå om
    ymte om, nemne, kome inn på
  • tale ut
    greie opp, gjere opp (med nokon)
Artikkelside

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘meir’

Tyding og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrive +);
    Døme
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • 90 kroner pluss moms
  2. brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
    Døme
    • pluss fire grader celsius (+4 °C);
    • +15 er eit positivt tal
  3. brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
    Døme
    • få 4+ på prøva

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskot (1)
    • rekneskapen gjekk i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi;
    cirka
    • turen tek pluss minus sju timar;
    • det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside

oppklaringsprosent, oppklåringsprosent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tal som fortel kor stor del av politisaker som blir oppklarte, målt i prosent
Døme
  • politiet jobbar mot ein høgare oppklaringsprosent
Artikkelside

oppløysing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å løyse noko opp i mindre delar eller einingar
    Døme
    • oppløysing av eit tal
  2. det at organiske stoff blir nedbrotne til enklare sambindingar
  3. det å få væskeforma, gassforma eller fast stoff til å blande seg med eit anna stoff slik at blandinga blir einsarta, til skilnad frå oppløysning
    Døme
    • oppløysing av sukker i vatn
  4. om fotografi, optisk instrument, datagrafikk: mål på skarpleik, evne til å gje att detaljar
    Døme
    • satellittbilete med høg oppløysing
  5. Døme
    • moralsk oppløysing
  6. det å avskipe, avskaffe, få slutt på
    Døme
    • oppløysinga av organisasjonen

Faste uttrykk

  • gå i oppløysing
    falle frå kvarandre
Artikkelside

opphøgje eit tal

Tyding og bruk

multiplisere eit tal med seg sjølv;
Sjå: opphøgje
Artikkelside

opplyftande, oppløftande

adjektiv

Tyding og bruk

som lyftar stemninga eller håpet
Døme
  • resultatet er svært opplyftande;
  • dette var opplyftande tal
Artikkelside

opphøgje

opphøgja

verb

Opphav

av høgje

Tyding og bruk

gjere høgare;
løfte fram
Døme
  • opphøgje praksisen til lov;
  • opphøgje seg sjølv til domar

Faste uttrykk

  • opphøgje eit tal
    multiplisere eit tal med seg sjølv
Artikkelside

prosent 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av italiensk per cento ‘for, av hundre’

Tyding og bruk

  1. forkorta pst., symbol %
    Døme
    • ti prosent rente pro anno
  2. tal per hundre;
    Døme
    • ein stor prosent av folket

Faste uttrykk

  • hundre prosent
    fullt ut, heilt
    • arbeidsplassane er 100 prosent trygge
Artikkelside

promille

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘for, av tusen’

Tyding og bruk

  1. kvar av tusen like delar;
    tusendel;
    symbol ‰
  2. tal eller mengd per tusen, særleg om alkoholinnhald i blodet
    Døme
    • ha 0,7 promille
  3. høgare alkoholinnhald enn tillate
    Døme
    • køyre med promille
Artikkelside
Side 1 av 32