Avansert søk

169 treff

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

svinge 1

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

sjelden: svinge (2
Eksempel
  • han svang seg over gjerdet;
  • de svang seg i salen;
  • fuglen svang seg mot himmelen

svinge 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som svinge (1

Betydning og bruk

  1. bevege i bue
    Eksempel
    • svinge sverdet;
    • svinge en lue i lufta;
    • svinge (med) hatten;
    • svinge øksa;
    • svinge armene
    • slenge (1
      • svinge seg fra gren til gren;
      • svinge seg over gjerdet;
      • svinge seg opp til velstand
  2. Eksempel
    • svinge seg i dansen;
    • svinge båten rundt;
    • svinge på rattet;
    • båten svingte rundt neset;
    • bilen svingte opp foran døra;
    • svinge rundt på hælen
  3. bevege seg i bue
    Eksempel
    • pendelen svinger
    • veksle, variere
      • prisene svingte sterkt;
      • svinge mellom håp og fortvilelse;
      • folkemeningen svinger igjenslår om
  4. i presens partisipp, brukt i ed:
    Eksempel
    • ha deg ut, for svarte svingende!
  5. danse, spille eller synge swing
  6. ha rytme, gynge i rytme som er typisk for swing
    Eksempel
    • musikken svinget til tider riktig bra;
    • få det til å svinge
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • svingende og friskt pianospill

oppsving

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig fra tysk; jamfør svinge (2

Betydning og bruk

rask utvikling til det bedre;
Eksempel
  • tankfarten hadde et stort oppsving;
  • partiets oppsving i de senere år

pendel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pendulus ‘hengende’

Betydning og bruk

  1. hengende legeme som kan svinge regelmessig fram og tilbake over en hvilestilling
    Eksempel
    • et veggur med pendel av messing
  2. i overført betydning: tendens, holdning
    Eksempel
    • pendelen er i ferd med å svinge tilbake
  3. elektrisk lampe som henger i en ledning ned fra taket

pendling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av pendle

Betydning og bruk

  1. det å svinge regelmessig fram og tilbake
  2. det å (daglig, ukentlig) reise fram og tilbake mellom to steder
  3. det å vingle (2)

pendle

verb

Betydning og bruk

  1. svinge regelmessig fram og tilbake
    Eksempel
    • pendle fra den ene siden til den andre
  2. reise fram og tilbake mellom to steder, særlig med lang reisetid mellom hjem og arbeidssted
    Eksempel
    • pendle mellom Halden og Oslo
  3. i overført betydning: vingle (2)
    Eksempel
    • pendle mellom ulike standpunkter

oscillasjon

substantiv hankjønn

Uttale

osilasjoˊn

Betydning og bruk

  1. det å oscillere;
    det å svinge eller pendle
  2. Eksempel
    • den nordatlantiske oscillasjon

oscillere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

pol 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘akse, spiss’

Betydning og bruk

  1. hvert av endepunktene (og områdene rundt) på jordaksen eller himmelaksen
  2. hvert av endepunktene i en magnet eller elektrisk leder
    Eksempel
    • negativ og positiv pol;
    • motsatte poler tiltrekker hverandre
  3. i matematikk: punkt som linjer eller andre punkter står i et visst forhold til
    Eksempel
    • matematisk pol
  4. i overført betydning: motsetning, kontrast
    Eksempel
    • svinge mellom to poler

sving 2

substantiv hankjønn

sving

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av svinge (2

Betydning og bruk

svingende bevegelse
Eksempel
  • gjøre en sving med armen;
  • skrive navnet sitt med flotte sving;
  • bokseren slo en høyre sving

Nynorskordboka 102 oppslagsord

svinge

svinga

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. føre i boge
    Døme
    • svinge sverdet, øksa
    • slengje
      • svinge seg frå grein til grein;
      • svinge seg opp til velstand;
      • svinge seg over gjerdet
  2. Døme
    • svinge båten rundt;
    • svinge seg i dansen;
    • svinge om el. rundt noko;
    • svinge på rattet;
    • båten svinga rundt neset;
    • bilen svinga opp framfor døra
  3. gå i boge
    Døme
    • pendelen svingar
    • skifte (2, veksle
      • prisane svinga sterkt;
      • folkemeininga svingarslår om;
      • svinge mellom vonløyse og tru
  4. i presens partisipp i eidar:
    Døme
    • kom deg vekk, for svarte svingande!
  5. danse, spele eller syngje swing;
  6. ha rytme, rugge i rytme som er særmerkt for swing;
    Døme
    • musikken svinga bra;
    • få det til å svinge

retningsvisar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. visar som angjev retning, særleg om visar som blir brukt for å varsle endring av køyreretninga til eit køyretøy;
    jamfør blinklys (2)
    Døme
    • bilen skulle svinge av til ein sideveg, men brukte ikkje retningsvisar
  2. i overført tyding: noko som viser kva for veg utviklinga går
    Døme
    • kulturen er ein retningsvisar i samfunnsutviklinga

oppsving

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg frå tysk; jamfør svinge

Tyding og bruk

rask utvikling til det betre;
Døme
  • vone på oppsving for skipsfarten;
  • oppsving i fisket

pendling

substantiv hokjønn

Opphav

av pendle

Tyding og bruk

  1. det å svinge regelbunde fram og tilbake
  2. det å (dagleg, kvar veke) reise att og fram mellom to stader
  3. det å vingle (2)

pendel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pendulus ‘hengande’

Tyding og bruk

  1. hengande lekam som kan svinge regelvisst att og fram over ei kvilestilling
    Døme
    • pendelen som driv det mekaniske urverket
  2. i overført tyding: tendens, haldning
    Døme
    • pendelen har svinga i meir liberal retning
  3. elektrisk lampe som heng i ei leidning ned frå taket

pendle

pendla

verb

Tyding og bruk

  1. svinge regelbunde fram og tilbake
    Døme
    • klokkekolven pendla att og fram
  2. reise att og fram mellom to stader, særleg med lang reisetid mellom heim og arbeidsstad
    Døme
    • pendle mellom Førde og Bergen
  3. i overført tyding: vingle (2)
    Døme
    • pendle mellom to standpunkt

oscillere

oscillera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

oscillasjon

substantiv hankjønn

Uttale

osilasjoˊn

Tyding og bruk

  1. det å oscillere;
    det å svinge eller pendle
  2. Døme
    • den nordatlantiske oscillasjonen

pol 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘akse, spiss’

Tyding og bruk

  1. kvart av endepunkta (og området ikring) på jordaksen eller på himmelaksen
  2. kvart av endepunkta i ein magnet eller elektrisk leiar
    Døme
    • negativ og positiv pol;
    • motsette polar tiltrekkjer seg kvarandre
  3. i matematikk: punkt som linjer eller andre punkt står i eit visst høve til
    Døme
    • matematisk pol
  4. i overført tyding: motsetning, kontrast
    Døme
    • svinge mellom to polar

partipisk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sterkt press i eit politisk parti på medlemer eller representantar som har avvikande synspunkt i ei sak;
Døme
  • statsministeren vil svinge partipisken i denne saka;
  • partiet vil bruke partipisken