Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
108 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

studere

verb

Opphav

norrønt studera, latin studere ‘strebe etter, beflitte seg på noe’; se studium

Betydning og bruk

  1. utdanne seg ved universitet eller høyskole
    Eksempel
    • studere ved Universitetet i Bergen;
    • studere til lege;
    • studere filologi
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • studerende ungdom
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • han er en studert mann – utdannet, belest
  2. sette seg inn i;
    granske
    Eksempel
    • han har studert forholdene i landet grundig;
    • studere reiseruten nøye
    • betrakte nøye
      • studere en fra topp til tå
  3. Eksempel
    • jeg studerer på om vi skal slå til;
    • stå og studere på noe
Artikkelside

geografi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -grafi (1

Betydning og bruk

  1. vitenskap eller undervisningsfag om jordas overflate, fysiske egenskaper, klima, produksjon og befolkning
    Eksempel
    • studere geografi
  2. karakteristiske fysiske trekk ved et land, område eller lignende
    Eksempel
    • Norges geografi;
    • byens geografi

Faste uttrykk

  • fysisk geografi
    lære om form på og utvikling av landjorda eller om naturforhold på jorda
  • politisk geografi
    lære om stater, maktforhold og politiske enheter
  • økonomisk geografi
    lære om utviklingen av næringsvirksomhet og sysselsetting i ulike samfunn
Artikkelside

ornitologisk stasjon

Betydning og bruk

institusjon som har til formål å studere fuglelivet, særlig flyttingen om våren og høsten;
Artikkelside

ornitologisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder ornitologi;
som har med fugler å gjøre

Faste uttrykk

  • ornitologisk stasjon
    institusjon som har til formål å studere fuglelivet, særlig flyttingen om våren og høsten
Artikkelside

lese

verb

Opphav

norrønt lesa ‘samle, lese’, i betydningen ‘forsøke å lære’ med påvirkning fra latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Betydning og bruk

  1. følge (språk)tegn med øynene og gjengi dem som språk;
    forstå skrifttegn
    Eksempel
    • lære å lese;
    • han leser høyt for barna hver kveld;
    • jeg leste om det på nettet;
    • jeg liker å lese på senga;
    • vi må lese av resultatet av målingene;
    • kan du lese noter?
  2. Eksempel
    • jeg leser dette tegnet som R;
    • han ble fristilt (les: oppsagt);
    • en fotballspiller med evne til å lese spillet
  3. si fram etter skrift;
    Eksempel
    • lese opp dikt på skoleavslutningen;
    • lese Fadervår;
    • vi leste alltid for maten hjemme
  4. forsøke å lære;
    studere
    Eksempel
    • lese lekser;
    • de sitter på lesesalen til langt på kveld og leser til eksamen;
    • han leste kjemi på universitetet
  5. gi (privat)undervisning
    Eksempel
    • han leser med dem før norskprøven

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • lese noen teksten
    irettesette noen
    • moren leste ham teksten da han kom for sent hjem enda en gang
  • lese seg til
    lære noe ved å lese
    • jeg har lest meg til hvordan motoren fungerer
  • lese tankene til noen
    forstå hva noen tenker
  • lese ut
    gjøre seg ferdig med (for eksempel en bok eller et kapittel)
Artikkelside

historie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av gresk historia ‘undersøkelse, viten’

Betydning og bruk

  1. utviklingsgang i tid uten nærmere avgrensning
    Eksempel
    • jordens historie;
    • menneskehetens historie
  2. (vitenskapen om) menneskenes kulturutvikling eller en avgrenset del av den
    Eksempel
    • landene i Midtøsten har en svært gammel historie;
    • være godt inne i Norges eldste historie;
    • Bergen bys historie;
    • historiens første kvinnelige president
  3. livsløp, skjebne
    Eksempel
    • vi fikk høre hele hennes historie
  4. verk, (lære)bok i historie (2)
    Eksempel
    • skrive Norges historie fra 1814 til 1905
  5. skolefag, studium med historie (2) som emne
    Eksempel
    • ha tre timer historie i uka;
    • studere historie;
    • ta mastergrad i historie
  6. mindre fortelling, anekdote, skrøne
    Eksempel
    • fortelle historier;
    • grove historier;
    • morsomme historier;
    • dikte opp en fæl historie
  7. (pinlig, ubehagelig) hending, opplevelse, sak
    Eksempel
    • det ble en dyr historie;
    • en nydelig historie;
    • han har visst vært innblandet i en del småkriminelle historier

Faste uttrykk

  • gå over i historien
    • bli husket (for noe)
    • ta slutt, være til ende
  • historiens dom
    ettertidens vurdering
  • historiens skraphaug
    sted for feilslått ideologi eller politikk fra tidligere tider
    • apartheid havnet på historiens skraphaug
  • skape historie
    utrett noe som vil huskes for ettertiden;
    skrive historie
  • skrive historie
    utrette noe som vil huskes for ettertiden;
    skape historie
  • være historie
    ikke finnes lenger;
    være forbi, foreldet eller gammeldags
    • dette er nå historie
Artikkelside

obdusere

verb

Opphav

fra latin ‘dekke til (etter likåpning)’

Betydning og bruk

åpne et lik for å fastslå dødsårsak eller studere sykdomsvirkninger på de indre organene
Artikkelside

musikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk musike (tekhne) ‘(kunsten til) musene’; jamfør muse (1

Betydning og bruk

  1. kunstart med toner i en estetisk helhet av rytme, melodi og harmoni;
    Eksempel
    • sang og musikk;
    • klassisk musikk;
    • norsk musikk;
    • høre på musikk;
    • studere musikk;
    • sette musikk til et dikt;
    • Bartóks musikk
  2. særlig i bestemt form entall: orkester (1), korps (3)
    Eksempel
    • musikken spilte opp;
    • der kommer musikken

Faste uttrykk

  • absolutt musikk
    musikk som bare bruker musikalske virkemidler;
    motsatt programmusikk
  • for/med full musikk
    av alle krefter
  • levende musikk
    musikk som blir framført av musikere, og som ikke er opptak
  • musikk i ørene
    noe en blir glad for å høre
    • denne nyheten må ha vært musikk i ørene
  • musikk på boks
    innspilt musikk;
    til forskjell fra levende musikk
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
    • noe som vekker glede
      • for ordføreren er vedtaket søt musikk
Artikkelside

student

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin; se studere

Betydning og bruk

  1. person som har tatt examen artium
    Eksempel
    • han er student fra 1963
  2. person som studerer ved universitet eller høyskole
    Eksempel
    • juridiske, teologiske studenter;
    • studentene ved de pedagogiske høyskolene
Artikkelside

lærdom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lærdómr, læridómr; av lære (3

Betydning og bruk

  1. kunnskap en har tilegnet seg ved å lese, studere eller lignende
    Eksempel
    • lærdommen er lett å bære
  2. innsikt en får av erfaringer
    Eksempel
    • lærdommen fra børskrakket

Faste uttrykk

  • ta lærdom av
    lære av;
    høste erfaring av
Artikkelside

Nynorskordboka 55 oppslagsord

studere

studera

verb

Opphav

norrønt studera, latin studere ‘streve etter, vere ihuga for’; av studium

Tyding og bruk

  1. utdanne seg ved eit universitet eller ein høgskule
    Døme
    • studere filologi;
    • studere til prest;
    • studere ved universitetet
    • i perfektum partisipp:
      • vere ein studert person – (bok)lærd, skolert
  2. setje seg inn i;
    Døme
    • studere tilhøva grundig;
    • studere reiseruta nøye
    • sjå nøye på
      • studere ein frå topp til tå
  3. Døme
    • eg studerer på om vi skal slå til;
    • stå og studere på noko
Artikkelside

brille

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som beryll

Tyding og bruk

  1. særleg i fleirtal: to slipte brilleglas i innfatning som ein kan bere framfor auga, og som anten betrar synet til brukaren eller vernar auga
    Døme
    • eit par briller;
    • bruke briller
  2. i overført tyding: synsvinkel som ein ser ei sak frå
    Døme
    • sjå verda gjennom andre sine briller;
    • bli kjent med fortida gjennom moderne briller;
    • studere kunst med politiske briller
Artikkelside

estetikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nylatin; frå gresk aisthetikos ‘sansande’

Tyding og bruk

lære om det vakre, særleg i kunst;
kvalitet som gleder sansane;
kunstnarisk uttrykk eller oppfatning
Døme
  • studere estetikk;
  • eit forum for estetikk og arkitektur;
  • kombinere estetikk og nytteverdi;
  • vere oppteken av estetikk og kvalitet;
  • kunstnaren har ein særeigen estetikk
Artikkelside

oppbygging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å byggje opp noko
    Døme
    • organisasjonen er under oppbygging
  2. måte som noko er sett saman eller bygd opp på;
    struktur, bygnad
    Døme
    • studere oppbygginga i hjernen
  3. religiøs, moralsk eller åndeleg styrking
    Døme
    • samvære til oppbygging
  4. religiøs samkome (med bøn, tale og salmesong)
    Døme
    • gå på oppbygging
Artikkelside

nysgjerrigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere ivrig etter å lære noko eller få vite nytt;
interesse, nyfikne, forvitenskap
Døme
  • det var nysgjerrigheit som fekk meg til å begynne å studere
Artikkelside

lese

lesa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lesa ‘plukke, samle, lese’, i tydinga ‘forsøkje å lære’ med innverknad frå latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Tyding og bruk

  1. følgje (språk)teikn med auga og gje dei att som språk;
    forstå skriftteikn
    Døme
    • lære å lese og skrive;
    • han las høgt for ungane før dei la seg;
    • ho sit og les i avisa;
    • eg har lese om han på nettet;
    • kan du lese av målaren?
    • eg er dårleg til å lese kart
  2. Døme
    • eg les dette teiknet som R;
    • han vart fristilt (les: sagt opp);
    • lagkameraten greidde ikkje å lese pasninga
  3. seie fram etter skrift;
    Døme
    • elevane las opp dikt for foreldra;
    • lese kveldsbøn;
    • lese for maten
  4. prøve å lære;
    studere
    Døme
    • lese på leksene;
    • studentane les til eksamen;
    • ho las matematikk på universitetet
  5. gje (privat)undervisning
    Døme
    • han les med dei før norskprøva

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • lese nokon teksta
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksta da halve klassa ikkje leverte i tide
  • lese seg til
    lære noko ved å lese
    • eg har lese meg til korleis eg skal sy i ein ny glidelås
  • lese tankane til nokon
    skjøne kva nokon tenkjer
  • lese ut
    gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel)
Artikkelside

mjølkerute

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. rute (2 for transport av mjølk
  2. rute (2 med mange stopp
    Døme
    • ho pakka bagen og tok mjølkeruta til Volda for å studere
Artikkelside

meierifag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fag som kombinerer kunnskap frå ulike fagområde som er relevante for produksjon av meieriprodukt
Døme
  • studere meierifag
Artikkelside

historie

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk historia ‘etterrøking, gransking’

Tyding og bruk

  1. utviklingsgang i tid utan nærmare avgrensing
    Døme
    • historia til jorda;
    • historia til fiskane
  2. (vitskap om) kulturutviklinga for menneska, manneætta eller ein avgrensa del av denne utviklinga;
    Døme
    • studere historie;
    • professor i historie;
    • Kina er eit land med ei gammal og ærerik historie;
    • Noregs eldste historie;
    • den første kvinnelege statsministeren i historia
  3. livsløp, lagnad
    Døme
    • ein får sjå historia hennar på teaterscena
  4. verk, lærebok i historie (2)
  5. skulefag, studium med historie (2) som emne;
    Døme
    • ha historie i andre timen
  6. mindre forteljing;
    Døme
    • fortelje ei god historie;
    • grove historier;
    • dikte opp ei fæl historie
  7. (pinleg, lei, ubehageleg) situasjon, hending, oppleving, skandale
    Døme
    • stelle i stand ei farleg historie;
    • det vart ei dyr historie

Faste uttrykk

  • gå over i historia
    • bli hugsa (for noko)
    • ta slutt, vere til ende
  • historias dom
    måten noko blir vurdert av ettertida
  • historias skraphaug
    stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
    • apartheid hamna på historias skraphaug
  • skape historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skrive historie
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • vere historie
    ikkje finnast meir;
    vere forbi, forelda eller gammaldags
    • dette er no allereie historie
Artikkelside

musikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk musike (tekhne) ‘(kunsten til) musene’; jamfør muse (1

Tyding og bruk

  1. kunstart med tonar i ein estetisk heilskap av rytme, melodi og harmoni;
    Døme
    • song og musikk;
    • klassisk musikk;
    • norsk musikk;
    • studere musikk;
    • høyre på musikk;
    • setje musikk til eit dikt;
    • Bartóks musikk
  2. særleg i bunden form eintal: orkester (1), korps (3)
    Døme
    • der kjem musikken;
    • musikken spela opp

Faste uttrykk

  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • for/med full musikk
    av alle krefter
  • levande musikk
    musikk som blir spela direkte, og som ikkje er opptak
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • musikk på boks
    innspela musikk;
    til skilnad frå levande musikk
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
Artikkelside
Side 1 av 6