Bokmålsordboka
obdusere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å obdusere | obduserer | obduserte | har obdusert | obduser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| obdusert + substantiv | obdusert + substantiv | den/det obduserte + substantiv | obduserte + substantiv | obduserende |
Opphav
fra latin ‘dekke til (etter likåpning)’Betydning og bruk
åpne et lik for å fastslå dødsårsak eller studere sykdomsvirkninger på de indre organene