Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

strekk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av strekke (2 og strekkje (2

Tyding og bruk

  1. det å bli strekt;
    det å strekkje
    Døme
    • bolten toler strekk
  2. utspent, tøygd stilling eller tilstand
    Døme
    • få god strekk på armane;
    • liggje med foten i strekk etter eit beinbrot;
    • på rekruttskulen må strekken på køya vere i orden
  3. keik i muskel, seneslit
    Døme
    • få ein strekk i sida, i lyska
  4. Døme
    • eit tau med god strekk i
  5. særleg i militærstell: irettesetjing
    Døme
    • få strekk på linja
  6. i segling: veg mellom to vendingar under kryssing;
    Døme
    • ha vinden hardt imot på siste strekket

Faste uttrykk

  • i eitt strekk
    utan stans

strekk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som strekk (1

Tyding og bruk

avstand mellom to festepunkt for ein luftkabel;
Døme
  • det lengste strekket over fjorden er 3000 m

strekke 2

strekka

verb

Opphav

av strekkje (2; etter rekke (3

Tyding og bruk

vere nok, greie seg;
Døme
  • pengane, kreftene, evnene strakk ikkje til;
  • kjenne på seg at ein ikkje strekk til

strekkje 2, strekke 3

strekkja, strekka

verb

Opphav

truleg lågtysk strecken

Tyding og bruk

  1. refleksivt: gjere, bli lengre;
    Døme
    • strekke seg;
    • tauet strekte seg under påkjenninga
    • gjere seg lang
      • ho strekte seg for å nå opp
  2. skade med tøying
    Døme
    • eg strekte ein lårmuskel på treninga
  3. rette ut, stramme
    Døme
    • strekke føtene;
    • strekke hals;
    • strekke laken;
    • han geispa og strekte seg;
    • strekke opp handa
  4. leggje, spenne (ut)
    Døme
    • strekke ei snor til å grave etter;
    • strekke kabel, telefonleidning;
    • strekke kjølen til ein ny båt
  5. særleg i militærstell: irettesetje
  6. breie (seg)
    Døme
    • eigedomen strekker seg frå dalbotnen og opp mot snaufjellet;
    • ein møteserie som strekte seg over fleire vekervarte i fleire veker

Faste uttrykk

  • strekke ut
    òg: lange ut, sparke frå

mellomlang

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om fysisk utstrekning: som er mellom kort og lang
    Døme
    • mellomlange toppturar
  2. om tid: som strekk seg over eit middels langt tidsrom
    Døme
    • på kort og mellomlang sikt

lyskestrekk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

køyestrekk, køystrekk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør strekk (1

Tyding og bruk

i militæret: måte å reie opp senga på

dårleg

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Tyding og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral;
    ikkje frisk
    Døme
    • ha dårleg hjarte;
    • vere dårleg i magen;
    • ha dårleg syn;
    • kjenne seg dårleg;
    • vere dårleg til beins
    • brukt som adverb
      • det står dårleg til med pasienten
  2. lite tenleg;
    mangelfull, ring
    Døme
    • dårleg reiskap;
    • dårleg skiføre;
    • gjere dårleg arbeid;
    • drikke dårleg kaffi;
    • snakke dårleg norsk
    • brukt som adverb
      • høyre dårleg
  3. lite flink;
    udugeleg
    Døme
    • ein dårleg elev;
    • den dårlegaste målvakta eg har sett;
    • vere dårleg til å lese
  4. som ikkje strekk til;
    ikkje nok;
    knapp
    Døme
    • dårleg løn;
    • dårlege avlingar;
    • den dårlegaste fangsten på lenge;
    • det er dårleg med bær;
    • dei har dårleg tid
  5. som er til ulempe for nokon
    Døme
    • dårleg vêr;
    • leve i dårlege kår;
    • det var dårlege tider
  6. som vekkjer vonde kjensler
    Døme
    • ha dårleg samvit;
    • vere i dårleg humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkasteleg
    Døme
    • kome i dårleg selskap;
    • vere dårlege foreldre;
    • ein dårleg vits
    • brukt som adverb
      • det er dårleg gjort

horve 3

horva

verb

Opphav

norrønt horfa

Tyding og bruk

  1. gå (i ei viss lei), stemne;
    lage seg, bli
    Døme
    • horve slik eller slik
  2. høve, falle lagleg
    Døme
    • det horver tildet let seg gjere; òg: det strekk til

i eitt strekk

Tyding og bruk

utan stans;
Sjå: strekk