Nynorskordboka
køyestrekk, køystrekk
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein køyestrekk | køyestrekken | køyestrekkar | køyestrekkane |
| ein køystrekk | køystrekken | køystrekkar | køystrekkane | |
| inkjekjønn | eit køyestrekk | køyestrekket | køyestrekk | køyestrekka |
| eit køystrekk | køystrekket | køystrekk | køystrekka | |
Opphav
jamfør strekk (1Tyding og bruk
i militæret: måte å reie opp senga på