Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
45 treff
Bokmålsordboka
21
oppslagsord
skvette
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
lydord
Betydning og bruk
intransitivt
:
sprute
,
sprøyte
(
2
II)
,
drive
(
3
III
, 7)
Eksempel
sjøen skvatt over ripa
;
kjøre så søla
skvetter
fare
(
2
II)
,
sprette
(
1
I)
Eksempel
skvette
opp av senga
;
skvette
til side
støkke
(
1
I)
,
kveppe
(
1
I)
Eksempel
uff, som jeg skvatt
Artikkelside
skvette
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
transitivt
:
sprute
,
stenke
Eksempel
skvette
vann på en
Artikkelside
hoppe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hoppa
Betydning og bruk
ta sats og sprette opp i
eller
gjennom lufta
;
bykse
,
jumpe
Eksempel
hoppe
over gjerdet
;
hoppe
ned fra en stein
;
hoppe
på sjøen
;
hoppe
lengde
;
hoppe
tau
;
ungene
hoppet
og danset
;
han har
hoppet
over 200 m på ski
forlate underlaget
;
sprette
(
1
I
, 1)
Eksempel
hun slo i bordet så glass og kopper
hoppet
være urolig
;
skvette
(
1
I
, 3)
Eksempel
hjertet
hoppet
i brystet
;
lyden fikk meg til å hoppe i stolen
Faste uttrykk
det er like godt å hoppe i det som å krype i det
det er like godt å ta alt det ubehagelige med en gang som litt etter hvert
hoppe av i svingen
avbryte samleie før sædavgang
hoppe av
gå ut av en ideologisk eller religiøs gruppe
bli igjen i et annet land og søke politisk asyl
hoppe etter Wirkola
(etter den norske skihopperen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følge etter en som er bedre
;
ikke lykkes helt
hoppe inn i
steppe inn, overta (en rolle på kort varsel)
hoppe over
gå forbi, utelate, glemme
du kan hoppe over dette spørsmålet og gå videre til neste
hoppe på
slå raskt til (på et tilbud eller en sjanse)
vi hoppet på en sydentur
Artikkelside
kvekke
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
preteritum
hvakk
Betydning og bruk
fare sammen
;
støkke, skvette
Eksempel
det kvakk i meg
;
han
kvekker
til
;
hun kvakk da det banket på døra
Artikkelside
kveppe til
Betydning og bruk
fare sammen
;
skvette
;
Se:
kveppe
Eksempel
hun kvapp til da hun så slangen
Artikkelside
kveppe
1
I
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bli skremt
;
støkke
Eksempel
han kvepper når han ser en politibil
Faste uttrykk
kveppe til
fare sammen
;
skvette
hun kvapp til da hun så slangen
Artikkelside
fare sammen
Betydning og bruk
skvette
(
1
I
, 3)
;
Se:
fare
Eksempel
en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
Artikkelside
fare
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fara
Betydning og bruk
forflytte seg
;
reise, dra
;
jamfør
farende
Eksempel
fare
til byen
;
fare
ut av landet
;
fare
sin vei
;
fare
vidt omkring
;
la alt håp
fare
sveipe over eller gjennom
Eksempel
fare
over åkeren
;
fare
gjennom boka
bevege seg raskt
;
suse, fyke, renne
Eksempel
toget for forbi
;
komme
farende
;
det for kaldt gjennom henne
befatte seg (med)
Eksempel
fare
med sladder
;
fare
stille med noe
Faste uttrykk
fare fram
oppføre seg
;
te seg
fare
hardt fram mot noen
;
fare
fram som en villmann
fare ille med
behandle brutalt
livet har fart ille med henne
fare ille
få hard medfart
;
skade seg
noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
fare sammen
skvette
(
1
I
, 3)
en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
fare vill
gå seg bort
synde
ikke ha mye å fare med
ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
la fare
gi opp
;
droppe
han burde la det fare
Artikkelside
gås
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gás
Betydning og bruk
fugl av slektene
Branta
eller
Anser
i
andefamilien
;
jamfør
grågås
og
kanadagås
Eksempel
holde gjess
;
gjessene flyr i plog
hunn av
gås
(1)
;
motsatt
gasse
(
1
I)
Eksempel
én gasse og to gjess
matrett av
gås
(1)
;
jamfør
mortensgås
Eksempel
ha gås til middag
nedsettende: dum, selvopptatt kvinne
Eksempel
en dum gås
råte som skyldes sopp i bartre
Faste uttrykk
dum som en gås
svært uvitende
som å skvette vann på gåsa
aldeles nytteløst, bortkastet
Artikkelside
vann
1
I
,
vatn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vatn
Betydning og bruk
klar, gjennomsiktig væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen
;
slik væske i mer
eller
mindre uren tilstand
Eksempel
rent
vann
;
bløtt, hardt
vann
–
vann som det er oppløst lite, mye mineralsk stoff i
;
et glass
vann
;
sitte på
vann
og brød
–
se
brød
;
vaske i flere
vann
;
gå over bekken etter
vann
–
se
bekk
;
skvette
vann
på gåsa
–
se
gås
;
få
vann
på mølla
–
se
mølle
;
gå for lut og kaldt
vann
–
se
lut
(
1
I)
;
mye
vann
har rent i havet siden …
–
det er lenge siden …
som etterledd i ord som
mineralvann
sukkervann
samling av
vann
(
1
I
, 1)
i naturen
Eksempel
dypt, grunt
vann
;
falle i
vannet
;
trå
vannet
;
sette båten på
vannet
;
20 °C i
vannet
;
svømme under
vannet
–
under overflaten
mindre innsjø
Eksempel
landskapet er fullt av fjorder og
vann
kroppsvæske som ligner
vann
(
1
I
, 1)
fostervann
vannet
er gått
Faste uttrykk
bære vann i såld
drive med noe nytteløst
gå i vannet
dumme seg ut
holde hodet over vannet
(så vidt) greie seg
late vannet
urinere
legge inn vann
legge inn vannledning
på dypt vann
i overført betydning
: ta sjanser, ha lite greie på det en driver med
slå kaldt vann i blodet på
dempe begeistringen, opphisselsen
eller lignende
hos (noen)
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
vann i kneet
tilstand med unormalt mye leddvann i kneleddet
Artikkelside
Nynorskordboka
24
oppslagsord
skvette
1
I
skvetta
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
;
kanskje
innverknad
frå
kveppe
(
1
I)
i
tyding
3
Tyding og bruk
intransitivt:
drive
(
3
III)
,
sprute
,
sprøyte
(
3
III)
Døme
køyre så søla skvett
;
sjøen skvatt over ripa
fare brått
;
renne, setje i veg
;
sprette
(
1
I)
Døme
skvette attende
;
skvette opp av senga
;
skvette til sides
kveppe
(
1
I)
,
støkke
(
1
I)
Døme
det small så eg skvatt
;
det skvatt i han
–
han fekk ein støkk
bli mager (og maktlaus)
Døme
hesten skvatt or
Artikkelside
skvette
2
II
skvetta
verb
Vis bøying
Opphav
av
skvette
(
1
I)
Tyding og bruk
transitivt:
få til å
skvette
(
1
I
, 1)
, sprute
Døme
skvette vatn (på noko(n
))
skvette vatn på gåsa
–
sjå
gås
(1)
gje frå seg væske i små mengder
Døme
skvette måling på golvet
;
det skvetter og regnar litt
Artikkelside
skvetten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
skvette
(
1
I
, 3)
Tyding og bruk
som lett blir skremd
Døme
ein skvetten hest
;
vere skvetten av seg
Artikkelside
hoppe
2
II
hoppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hoppa
Tyding og bruk
ta sats og sprette i vêret med hjelp av føtene
;
bykse
,
jumpe
Døme
hoppe i vêret
;
hoppe over bekken
;
hoppe ned frå steinen
;
hoppe på sjøen
;
hoppe høyde
;
han har hoppa over 200 m på ski
;
ungane hoppa strikk
;
dei hoppar paradis i friminuttet
fare opp frå underlaget
;
sprette
(
2
II
, 1)
Døme
slå i bordet så koppar og glas hoppar
vere uroleg
;
skvette
(
1
I
, 3)
Døme
hjartet hoppar i brystet
;
lyden fekk meg til å hoppe i stolen
Faste uttrykk
det er like godt å hoppe i det som å krype i det
det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
hoppe av i svingen
avbryte samleie før sædavgang
hoppe av
gå ut av ei ideologisk eller religiøs gruppe
bli att i eit framandt land og søkje politisk asyl
hoppe etter Wirkola
(etter den norske skihopparen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følgje etter ein som er betre
;
ikkje lykkast heilt
hoppe inn i
ta på seg, ta over (ei rolle på kort varsel)
hoppe over
fare forbi, gløyme, oversjå (noko)
vi hoppar over denne oppgåva inntil vidare
hoppe på
slå til på (eit tilbod eller ein sjanse)
vi hoppa på ein sydentur
Artikkelside
vatn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vatn
;
samanheng
med
våt
Tyding og bruk
klar, gjennomsynleg væske som er ei sambinding av hydrogen og oksygen
vatn (1) i meir
eller
mindre rein tilstand
Døme
reint vatn
;
mjukt, hardt vatn
–
vatn som det er oppløyst lite, mykje mineralsk stoff i
;
eit glas vatn
;
sitje (i fengsel) på vatn og brød
;
vaske i fleire vatn
;
gå over bekken etter vatn
–
sjå
bekk
(1)
;
skvette vatn på gåsa
–
sjå
gås
(1)
;
få vatn på mylna, kverna
–
sjå
mylne
(1)
;
gå for lut og kaldt vatn
–
sjå
lut
(
1
I)
;
mykje vatn har runne i havet sidan den tid
–
det er lenge sidan
som etterledd i ord som
mineralvatn
sukkervatn
samling av vatn (2) i naturen
Døme
djupt, grunt vatn
;
falle i vatnet
;
trø vatnet
;
setje båt på vatnet
;
20 °C i vatn
;
symje under vatnet
–
under vassyta
mindre innsjø
Døme
landskapet er fullt av sjøar og vatn
kroppsvæske som liknar vatn (1)
fostervatn
vatnet er gått
Faste uttrykk
bere vatn i såld
drive med noko nyttelaust
gå i vatnet
mislykkast, dumme seg ut (i samband med)
halde hovudet over vatnet
(så vidt) greie seg
late vatnet
pisse, urinere
leggje inn vatn
føre leidning for rennande vatn inn i hus
på djupt vatn
i
overført tyding
: utan ordentleg greie på det ein driv med
eller
taler om
;
på tynn is, ille ute
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vatn i kneet
tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
Artikkelside
kvekke
1
I
kvekka
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hvakk
preteritum
Tyding og bruk
fare saman
;
støkke, skvette
Døme
det kvakk i han
;
ho kvekk til
;
vi kvakk av det høge smellet
Artikkelside
kveppe til
Tyding og bruk
fare saman
;
skvette
;
Sjå:
kveppe
Døme
ho kvapp til da smellen kom
Artikkelside
kveppe
1
I
kveppa
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
færøysk
hveppa
Tyding og bruk
kvekke
(
1
I)
,
skvette
(
1
I
, 3)
Døme
det kvapp i han
Faste uttrykk
kveppe til
fare saman
;
skvette
ho kvapp til da smellen kom
Artikkelside
gås
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gás
Tyding og bruk
fugl av slektene
Branta
eller
Anser
i
andefamilien
;
jamfør
grågås
og
kanadagås
Døme
halde gjæser
;
gjæsene plogar over huset
hoe av
gås
(1)
;
motsett
gasse
(
1
I)
Døme
gåsa og gassen
matrett av
gås
(1)
Døme
ha gås til middag
nedsetjande: dum, sjølvoppteken kvinne
Døme
ei dum gås
ròte i bartre
på grunn av
sopp
Faste uttrykk
dum som ei gås
svært uvitande
som å skvette vatn på gåsa
heilt fåfengt, bortkasta
Artikkelside
vippe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
vippa
‘bundel’
Tyding og bruk
kost, kvast til å stryke, skvette med
tråddokke
augevippe
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100