Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

rune 3

verb

Opphav

av rune (1

Betydning og bruk

drive hemmelige kunster, signe, trolle

rune 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rún ‘hemmelighet, rune’

Betydning og bruk

  1. bokstavtegn i germanernes eldste alfabet
  2. trolldomstegn, magisk tegn
    Eksempel
    • riste runer

rune 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som rune (1; finsk runo ‘dikt’, fra urnordisk

Betydning og bruk

finsk folkesang, vekselsang

kvist

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kvistr

Betydning og bruk

  1. liten, tynn gren
    Eksempel
    • fuglen satt ytterst på kvisten;
    • lage bål av tørre kvister
  2. merke eller knute i veden der en gren har vokst ut på treet
    Eksempel
    • panel med mye kvist i
  3. i språkvitenskap: sidestrek på rune eller bokstav
    Eksempel
    • o med kvist (ǫ)
  4. utbygg med vindu fra taket på hus eller rom på loft;
    jamfør ark (2
    Eksempel
    • ha hybel på kvisten

stav

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafr

Betydning og bruk

  1. stokk (1, 3), kjepp, særlig brukt som støtte, verdighetstegn og lignende
    Eksempel
    • gå med stav;
    • bispestav, primstav, skistav, tryllestav, tønnestav, vandringsstav
  2. loddrett strek i rune (1, 1)
  3. Eksempel
    • sette ny norsk rekord i stav

Faste uttrykk

  • falle i staver
    bli stum av forundring eller beundring; falle i tanker

runetegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • hemmelige runetegn

runestav

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vertikal stav i rune;

alrune

substantiv hankjønn

Uttale

alˊrune; alruˋne

Opphav

av tysk Alraune

Betydning og bruk

(rot av) plante med menneskelignende rot i søtvierfamilien;
Mandragora officinarum

Nynorskordboka 13 oppslagsord

rune 3

runa

verb

Opphav

av rune (1

Tyding og bruk

drive med trolldomskunstar;
signe, spå

rune 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rún ‘løyndom, rune’

Tyding og bruk

  1. teikn for språklyd i det eldste germanske alfabetet
  2. trolldomsteikn, magisk teikn
    Døme
    • rite, riste runer

rune 2, rùne

substantiv hankjønn

Opphav

av renne (3

Tyding og bruk

kvist

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kvistr

Tyding og bruk

  1. lita, tynn grein
    Døme
    • fuglen sat ytst på ein kvist;
    • hassel og or blømer på berr kvist;
    • samle i hop kvist til kveike
  2. merke eller knute i veden der ei grein har vakse ut av treet
    Døme
    • fjøla var full av kvister
  3. i språkvitskap: sidestrek på rune eller bokstav
    Døme
    • o med kvist (ǫ)
  4. utbygg med vindauge frå taket på hus eller rom på loft;
    jamfør ark (2
    Døme
    • ha hybel på kvisten

galdre

galdra

verb

Opphav

av galder (1

Tyding og bruk

  1. mane fram med trolling;
    Døme
    • galdre sjukdom over ein
  2. Døme
    • galdre og rope

futhark

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fuþark, etter dei seks første teikna i runerekkja

Tyding og bruk

namn på runerekkja;
jamfør rune (1, 1)
Døme
  • den eldre og den yngre futharken

stav

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafr

Tyding og bruk

  1. (jamtjukk) kjepp, stokk, brukt til stø (2, merke på rang og liknande
    Døme
    • gå med, bruke stav
  2. grunnstolpe i ein bygning
  3. sidefjøl i stavkjerald
  4. kant med særskild farge
  5. loddrett strek i ei rune (1, 1)
  6. Døme
    • setje ny rekord i stav
  7. samansett, stavforma maske (2 i hekling

Faste uttrykk

  • falle i stavar
    (om kjerald) gå sund;
    gløyme seg;
    bli stum av beundring el. forundring

sidrune

substantiv hokjønn

Opphav

av norrønt síð ‘seint’ og I I rune

Tyding og bruk

runolog

substantiv hankjønn

Opphav

av rune (1, 1) og -log (1)

Tyding og bruk

runegranskar

runn, runne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt runnr, av renne (3; jamfør rune (2

Tyding og bruk

Døme
  • hasselrunn