Bokmålsordboka
rune 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rune | runer | runa | har runa | run! |
| runet | har runet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| runa + substantiv | runa + substantiv | den/det runa + substantiv | runa + substantiv | runende |
| runet + substantiv | runet + substantiv | den/det runede + substantiv | runede + substantiv | |
| den/det runete + substantiv | runete + substantiv | |||
Opphav
av rune (1Betydning og bruk
drive med trolldomskunster;
trolle, spå