Bokmålsordboka
alrune
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en alrune | alrunen | alruner | alrunene |
Uttale
alˊrune; alruˋneOpphav
av tysk AlrauneBetydning og bruk
(rot av) plante med menneskelignende rot i søtvierfamilien;
Mandragora officinarum