Bokmålsordboka
rune 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rune | runen | runer | runene |
Opphav
samme opprinnelse som rune (1; finsk runo ‘dikt’, fra urnordiskBetydning og bruk
finsk folkesang, vekselsang