Avansert søk

263 treff

Bokmålsordboka 82 oppslagsord

renne 2

verb

Opphav

norrønt renna

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • elva rant stri;
    • renne over
  2. stå opp;
    jamfør solrenning
    Eksempel
    • sola rant
  3. Eksempel
    • åkeren vil snart renne

renne 3

verb

Opphav

norrønt renna

Betydning og bruk

  1. helle, la gli
    Eksempel
    • renne tømmer;
    • renne i seg øl
  2. Eksempel
    • renne kniven i en;
    • renne hodet mot muren
  3. Eksempel
    • renne garn på snella
    • legge opp tråden til en vev (på rennebom)
      • renne veven
  4. Eksempel
    • renne på ski, kjelke
  5. Eksempel
    • renne sin vei;
    • renne gatelangs;
    • renne på dørene
  6. Eksempel
    • renne på en båt

renne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt renna

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vannet ble ledet i renner
  2. fabrikkert ledning, avløp
    Eksempel
    • takrenne
  3. Eksempel
    • båtene følger en renne inn til kaia
  4. Eksempel
    • en renne i isen;
    • Norskerenna

rensle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt renzl(a) ‘renn, løp’; av renne (2

Betydning og bruk

plogfure

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør fure (1

Betydning og bruk

renne etter plog (1) i jorda

overløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det at væske renner over (en kant)
    Eksempel
    • det var overløp i magasinene
  2. sted der væske renner eller kan renne over;
    avløpsinnretning i vannbeholder eller lignende som hindrer at vannet når over en viss høyde

beger

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk bæger, norrønt bikarr; beslektet med bakke (1

Betydning og bruk

  1. rundt drikkekar uten hank
    Eksempel
    • et beger av sølv;
    • helle vin i begeret;
    • et beger som rommer en halv liter
  2. mengde væske eller lignende som et beger (1) inneholder
    Eksempel
    • et beger yoghurt;
    • et beger rømme;
    • drikke et beger med saft
  3. noe som ligner et beger (1);
    liten pokal brukt til premie
    Eksempel
    • vinne et beger
  4. i botanikk: krets av (grønne) blad som omgir blomsterkrone

Faste uttrykk

  • begeret er fullt
    det er slutt på tålmodigheten
  • dråpen som får begeret til å renne/flyte over
    handling eller utsagn som får tålmodigheten til å briste;
    utløsende kraft
    • raseringen av lekeplassen er dråpen som får begeret til å renne over for foreldrene;
    • et fengselsopphold kan bli dråpen som får begeret til å flyte over for tidligere rusmisbrukere
  • svinge begeret
    drikke flittig

dør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dyr(r) flertall

Betydning og bruk

  1. bevegelig plate til å åpne og stenge en inngang til et skap, et rom eller et hus
    Eksempel
    • ringe på døra;
    • stenge døra;
    • åpne døra til klesskapet;
    • lukk døra etter deg!
    • har du låst døra?
  2. åpning i en vegg for gjennomgang;
    Eksempel
    • gå inn gjennom døra;
    • stå i døra;
    • gå ut i døra

Faste uttrykk

  • feie for egen dør
    ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
    • hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg;
    • fei for din egen dør!
  • for lukkede dører
    uten adgang for publikum
    • møtet gikk for lukkede dører
  • for åpne dører
    med adgang for publikum
    • rettssaken gikk for åpne dører
  • gå fra dør til dør
    gå fra hus til hus
    • de gikk fra dør til dør og solgte lodd
  • gå stille i dørene
    fare varsomt fram;
    tie
    • her er det best å gå stille i dørene
  • holde døra åpen
    la en mulighet være åpen
    • de holder døra åpen for å gjenoppta samarbeidet senere
  • ikke gi ved dørene
    ikke la noen komme lett til noe
    • laget har ikke tenkt å gi ved dørene i den viktige kampen
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kroken på døra
    slutten på noe;
    det å måtte gi opp en virksomhet
    • avgiften betydde kroken på døra for bedriften;
    • svak økonomi satte kroken på døra
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • renne ned dørene hos
    plage med stadige besøk
    • naboungene renner ned dørene hos oss
  • sette stolen for døra
    gi ultimatum
    • hun satte ham stolen for døra
  • slå inn åpne dører
    kjempe for noe det alt er enighet om
    • partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stå for døra
    være nær forestående
    • nå står jula snart for døra
  • vise noen døra
    sende ut;
    jage vekk
    • sjefen viste ham døra etter å ha oppdaget underslaget

møkkrenne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

renne (1, 1) i fjøsgulvet til å samle møkk i;

hode

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Betydning og bruk

  1. kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
    Eksempel
    • få en snøball i hodet;
    • ha vondt i hodet;
    • slå noen i hodet;
    • et troll med tre hoder
  2. Eksempel
    • pålegge befolkningen skatt per hode;
    • det blir 500 kroner per hode
  3. Eksempel
    • ha hodet fullt av planer;
    • det er bare sport som står i hodet på dem;
    • ikke være helt riktig i hodet;
    • fordreie hodet på noen;
    • kunne noe i hodet
  4. øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
    Eksempel
    • en fele med utskåret hode

Faste uttrykk

  • bli rød i hodet
    bli opphisset
  • bruke hodet
    tenke klokt
    • nå må du bruke hodet her
  • bry hodet sitt med noe
    spekulere på eller gruble over noe vanskelig
    • dette trenger du ikke bry hodet ditt med
  • bøye hodet
    vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
  • følge sitt eget hode
    ikke bry seg om råd fra andre
  • få noe inn i hodet på noen
    få noen til å forstå eller lære noe
    • læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gå på hodet
    falle forover
  • gå til hodet på
    • bli ør eller beruset
      • vinen gikk rett til hodet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gikk til hodet på henne
  • ha et godt hode
    være intelligent
    • hun har et godt hode
  • ha stort hode og lite vett
    være dum
  • ha tak over hodet
    ha husrom
  • ha/holde hodet over vannet
    så vidt greie seg
    • det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • holde hodet høyt
    vise tegn på stolthet eller selvfølelse
  • holde hodet kaldt
    bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • klø seg i hodet
    vise tegn på rådvillhet
  • kreve noens hode på et fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
    forlange noen ofret som syndebukk
  • la hodene rulle
    • begå massehenrettelse
    • nådeløst avsette eller dømme ledende personer
  • legge hodet i bløt
    spekulere grundig over noe
  • lyst hode
    flink og intelligent person
    • han er klassens lyse hode
  • med hodet i hendene
    initiativløs;
    uten å gjøre noe
  • med hodet under armen
    uten å tenke;
    ikke bruke hodet
  • med løftet hode
    med stolthet;
    med selvtillit
  • miste hodet
    miste fatningen;
    bli rådvill
    • han mister hodet når han blir stresset
  • over hodet på noen
    • ligge på for høyt nivå for målgruppen
      • forelesningen gikk over hodet på studentene
    • ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
      • beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
  • regne i hodet
    regne i tankene, uten oppskrevne tall
  • riste på hodet
    gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
  • sette seg noe i hodet
    være fast bestemt på å gjennomføre noe;
    få en fiks idé som en ikke vil forandre på
  • sette/stille saken på hodet
    snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke hodet fram
    våge å tre fram eller vise seg
    • hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
  • stikke hodet i sanden
    ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
  • stå på hodet
    • stå opp ned
    • være endevendt eller i vill uorden
      • hele huset sto på hodet etter festen
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
  • vokse en over hodet
    vinne over en;
    ta makten fra en
    • alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet

Nynorskordboka 181 oppslagsord

renne 3

renna

verb

Opphav

norrønt renna

Tyding og bruk

  1. om væske: strøyme, flyte (1
    Døme
    • elva rann strid;
    • tårene renn;
    • rennande vatn;
    • Lågen renn ut i Mjøsa;
    • renne over
    • om kar (II):
      • renne full, tom
    • drype (1
      • stearinlyset renn
  2. Døme
    • sola, dagen rann
  3. Døme
    • blad som renn frå lauk og frø;
    • åkeren renndet spirer, gror i åkeren
  4. gli, kome i fart (og nå fram til)
    Døme
    • sinnet rann av han;
    • det rann meg i hugeg kom på;
    • renne i augafalle i auga; gjere inntrykk

Faste uttrykk

  • la munnen renne
    snakke fort; skravle i veg
  • renne opp
    smelte, bråne

renne 4

renna

verb

Opphav

norrønt renna

Tyding og bruk

  1. fare av garde, springe, flyge, laupe
    Døme
    • renne sin veg;
    • renne gatelangs;
    • renne på dørene
  2. Døme
    • renne på ski, kjelke, skeiser
  3. fare, røre seg (fort);
    Døme
    • renne i hop;
    • renne på ein båt
  4. få til å renne (3, 1) eller strøyme;
    Døme
    • renne saft på ei flaske;
    • renne i seg øldrikke mykje
  5. Døme
    • renne kniven i ein;
    • renne hovudet mot muren;
    • renne ei skute i senk;
    • renne tømmer
  6. Døme
    • renne garn på snella
    • leggje opp tråden til ein vev (på rennebom)
      • renne veven

renne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt renna, tyding truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. (avløps)leidning, grøft;
    låm, (pløgd) fòr i tre, metall eller;
    Døme
    • gjødselrenne;
    • stikkrenne;
    • takrenne;
    • skirenneskispor;
    • ei renne i åkeren, i isen
  2. lang, smal fordjuping i jordyta (undersjøisk eller på land)
    Døme
    • Norskerenna

renne 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilsprang, full fart;
Døme
  • han tok renne og hoppa langt;
  • ho kom inn i eit rennei full fart;
  • far gjorde eit renne til stølen

rensle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt renzl(a) ‘renn, løp’; jamfør renne (3 og renne (4

Tyding og bruk

  1. (stadig) renning, rensel;
    Døme
    • hente dokter og jordmor i same rensla
  2. Døme
    • dei laga ei djupare rensle for vatnet

brennfort

adjektiv

Tyding og bruk

svært snøgg;
jamfør brenn- (2)
Døme
  • brennforte trommeslag
  • brukt som adverb:
    • renne brennfort;
    • han tok brennfort handa til seg

plogfor, plogfòr

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør for (1

Tyding og bruk

renne etter plog (1) i jorda

ploge

ploga

verb

Tyding og bruk

  1. flyge, renne eller fare framover i plogform
    Døme
    • ein flokk grågjæser som ploga sørover
  2. renne med skiene i plogform;
    Døme
    • ploge seg ned dei brattaste bakkane

overrisling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å la vatn eller anna væske renne, risle eller tyte i ein tynn straum ut over noko

overløp, overlaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det at væske renn over (ein kant)
    Døme
    • det var litt overløp i magasinet
  2. stad der væske renn eller kan renne over;
    avløpsinnretning i vassbehaldarar eller liknande som hindrar at vatnet når over ei viss høgd