Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

regjere

verb

Opphav

latin regere ‘styre’; beslektet med rex ‘konge’

Betydning og bruk

  1. styre, ha makten
    Eksempel
    • Håkon 5. regjerte til 1319;
    • pengene regjerer verden
  2. husere, herse med
    Eksempel
    • gikta regjerer i kroppen

herske

verb

Opphav

av lavtysk herschen; beslektet med herre (1

Betydning og bruk

  1. utøve makt;
    (5, 1), regjere, styre
    Eksempel
    • romerne hersket over et stort rike
    • brukt som adjektiv
      • de herskende klasser
  2. være rådende, være til stede, dominere
    Eksempel
    • det hersket ro og orden i byen
    • brukt som adjektiv
      • den herskende vindretningen på stedet

styre 2

verb

Opphav

norrønt stýra

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • styre et skip;
    • styre bilen utenom hullene i veien;
    • styre sine skritt;
    • styre samfunnsutviklingen;
    • styre unna vanskelighetene;
    • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. Eksempel
    • styre land og rike
    • lede (2
      • styre firmaet med fast hånd;
      • styre huset for en
    • i grammatikk: følges av, kreve en viss form av et tilknyttet ord
      • ‘til’ styrer genitiv i norrønt
    • som substantiv i presens partisipp:
      • de styrendemakthaverne, de herskende
  3. Eksempel
    • styre sinnet sitt;
    • nå får du prøve å styre deg!
    • jeg kan styre min begeistringjeg liker ikke dette
  4. holde en viss retning, stevne (2
    Eksempel
    • båten styrer utover;
    • han styrte rett mot oss

Faste uttrykk

  • styre med
    stelle, ordne med

statsstyre

substantiv intetkjønn

Opphav

av styre (1

Betydning og bruk

det å styre, regjere en stat

rektor

substantiv hankjønn

Uttale

i fl også utt -toˊr-

Opphav

latin egentlig ‘styrer’; se regjere

Betydning og bruk

leder av skole, universitet eller høgskole

rex

substantiv ubøyelig

Opphav

latin; beslektet med regjere

Betydning og bruk

konge (1 (forkorting R i kongens navnetrekk);
jamfør regina
Eksempel
  • Harald Rex

regjering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å regjere, (stats)styre
    Eksempel
    • under Håkon 5.s regjering
  2. utvalg av personer som har den høyeste utøvende makt i et land, riksstyre, ministerium
    Eksempel
    • regjeringen Gerhardsenregjering med Gerhardsen som statsminister;
    • felle en regjering;
    • danne regjering

Nynorskordboka 9 oppslagsord

regjere

regjera

verb

Opphav

frå latin av regere ‘styre’, samanheng med rex ‘konge’

Tyding og bruk

  1. styre, ha makta
    Døme
    • Håkon 5. regjerte til 1319;
    • regjere i, over eit land;
    • pengane regjerer verda
  2. husere, herse med, bråke
    Døme
    • gikta regjerer i kroppen;
    • ungane herja og regjerte

rex

substantiv ubøyeleg

Opphav

latin samanheng med regjere

Tyding og bruk

vanleg forkorta R; jamfør R (3
Døme
  • Olav Rex

sitje på trona

Tyding og bruk

regjere;
Sjå: trone

herske

herska

verb

Opphav

av lågtysk herschen; samanheng med herre (1

Tyding og bruk

  1. øve makt;
    (6, 1), regjere, styre
    Døme
    • Napoleon herska over store delar av Europa
    • brukt som adjektiv
      • den herskande klassa i samfunnet
  2. vere rådande, vere til stades, dominere
    Døme
    • det skal herske rettferd i samfunnet
    • brukt som adjektiv
      • den herskande ideologien i samfunnet

uregjerleg

adjektiv

Opphav

av regjere

Tyding og bruk

vanskeleg å halde styr på;
Døme
  • ein uregjerleg unge;
  • uregjerleg hår

trone 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå gresk ‘stol’

Tyding og bruk

  1. gild, opphøgd stol som sete for høgtståande person, regjerande fyrste, pave eller liknande
    Døme
    • kongetrone;
    • stå for Guds tronepå dommedag
  2. (bilete på) stilling eller mynde som øvste fyrste i eit land
    Døme
    • ta over trona etter faren;
    • kome på trona

Faste uttrykk

  • sitje på trona
    regjere

styre 2

styra

verb

Opphav

norrønt stýra, i tyding 5 innverknad frå I styr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • styre eit skip;
    • styre stega sine;
    • styre samfunnsutviklinga;
    • styre til lands;
    • styre unna dei verste hola i vegen;
    • styre unna vanskane
    • perfektum partisipp:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. Døme
    • styre rike og land;
    • styre huset for ein
    • leie (3
      • styre verksemda med fast hand
    • i grammatikk: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
      • til styrer genitiv i norrønt
  3. ha under kontroll
    Døme
    • styre sinnet sitt;
    • no må du prøve å styre deg
  4. halde ei viss lei;
    Døme
    • båten styrte utover
  5. gjere bråk, vere uroleg;
    Døme
    • styre og ståke

Faste uttrykk

  • styre med
    ordne, stelle med

regjering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å regjere;
    (stats)styre
    Døme
    • ta over regjeringa
  2. utval av personar som har den høgaste utøvande makta i eit land;
    Døme
    • regjeringa Gerhardsenmed Gerhardsen som statsminister;
    • skipe regjering;
    • felle ei regjering

eigenmektig

adjektiv

Tyding og bruk

som berre vil følgje sin eigen vilje;
Døme
  • eigenmektige leiarar
  • brukt som adverb
    • regjere eigenmektig