Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 361 oppslagsord

prøve 2

prøva

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lågtysk, frå latin probare; jamfør prov

Tyding og bruk

  1. granske noko, til dømes for å finne ut kva eigenskapar det har;
    undersøkje, kontrollere, teste
    Døme
    • dei har prøvd ein ny bil;
    • dei prøvde om materialet var sterkt nok;
    • læraren prøvde elevane i grammatikk;
    • ho vil prøve saka for retten
    • brukt som adjektiv:
      • han tok eit prøvande steg
  2. øve inn;
    framføre på prøve (1, 3)
    Døme
    • teateret prøver eit nytt stykke
  3. gjere eit forsøk på;
    Døme
    • eg prøver å kome tidsnok;
    • vi får prøve å finne ein utveg
  4. (la nokon) møte motgang eller liknande
    Døme
    • ho har fått prøve litt av kvart
    • brukt som adjektiv:
      • han var ein hardt prøvd mann

Faste uttrykk

  • prøve krefter
    finne ut kven som er sterkast
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • prøve noko på
    ta på seg noko for å sjå om det passar
    • han prøvde dressen på
  • prøve seg fram
    gjere stadige forsøk for å finne den rette eller beste løysinga
    • dei prøvde seg fram til den beste oppskrifta
  • prøve seg på nokon
    nærme seg nokon for å freiste å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
    • han hadde prøvd seg på henne heile kvelden
  • prøve seg på noko
    gjere ein freistnad på noko
    • ho kan snart prøve seg på den store bakken
  • prøve ut
    teste
    • han prøver ut eit nytt medikament mot høgt blodtrykk

prøve 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin proba, av latin probare ‘granske, ransake’; jamfør norrønt próf ‘etterrøknad’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • styrkeprøve;
    • setje på prøve;
    • tilsetje ein på prøvefor å finne ut om han/ho meistrar oppgåva el. greier arbeidet;
    • førebuande prøveførebuande eksamen;
    • gå opp til førarprøva;
    • sveineprøve
  2. innøving, forsøksvis framføring av eit teaterstykke, ein konsert eller liknande
    Døme
    • generalprøve
  3. noko som er teke ut or ei større mengd, og som skal granskast eller nyttast som døme
    Døme
    • ta prøver av drikkevatnet;
    • stikkprøve;
    • vareprøve;
    • gje ein prøve på styrken sin

Faste uttrykk

  • det får stå si prøve
    gå som det vil, våge seg
  • setje prøve på
    kontrollere om (eit reknestykke) er rett
  • stå si prøve
    greie påkjenninga(ne)

brife

brifa

verb

Opphav

av engelsk brief, av latin brevis ‘kort’; same opphav som brev

Tyding og bruk

  1. rettleie på førehand;
    Døme
    • brife elevane i viktige eksamensspørsmål;
    • brife pressa om situasjonen
  2. prøve å imponere;
    vise seg
    Døme
    • brife med kunnskapane sine;
    • ha noko å brife med

kappe

substantiv hokjønn

Opphav

av mellomalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Tyding og bruk

  1. sidt og laust plagg, ofte utan ermar og med eller utan hette
    Døme
    • ein domar i svart kappe
  2. ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakk
    Døme
    • ho leitar i lommene på kappa
  3. hovudplagg av lett stoff for kvinner
  4. smalt, rynkete tøystykke over vindauge, dør, på kjole eller liknande
  5. lite hus eller lok over nedgang på fartøy
  6. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane;

Faste uttrykk

  • bere kappa på begge akslene
    prøve å vere ven med begge partar i ein strid;
    tene to herrar
  • kappe og krage
  • snu kappa etter vinden
    stø det som for tida er mest populært
  • ta på si kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med

oppskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Tyding og bruk

  1. rettleiing eller instruks for å lage noko
    Døme
    • ei oppskrift på kveitebollar;
    • du må prøve den nye oppskrifta mi
  2. vanleg eller kjend regel;
    framgangsmåte
    Døme
    • skipe til 17. mai-feiringa etter den tradisjonelle oppskrifta;
    • festen gjekk heilt etter oppskrifta
  3. noko som er oppskrive;
    Døme
    • ei oppskrift av målføre

opprørsfreistnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å prøve å byrje eit opprør
Døme
  • slå ned alle opprørsfreistnader

oppmuntre

oppmuntra

verb

Tyding og bruk

  1. setje i lysare sinnsstemning;
    kveikje, kvikke opp, muntre
    Døme
    • bli oppmuntra av den store interessa
    • brukt som adjektiv:
      • eit særs oppmuntrande syn
  2. Døme
    • oppmuntre barnet til å prøve på nytt
    • brukt som adjektiv:
      • få oppmuntrande tilrop

rasjonal

adjektiv

Opphav

frå latin, av ratio ‘fornuft’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • prøve ut meir rasjonale dyrkingsmetodar
  2. i matematikk: som kan uttrykkjast i heile tal eller brøkar;
    Døme
    • rasjonale tal

rasehygiene

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold (og basert på (nazistisk) raseideologi): tiltak for å styrkje visse arveeigenskapar i ei befolkning, mellom anna ved å prøve å kontrollere kven som får barn, og å hindre ekteskap mellom ulike folkegrupper;

kalle opp

Tyding og bruk

Sjå: kalle
  1. gje namn etter noko eller nokon
    Døme
    • dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut;
    • plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
  2. (prøve å) kontakte til dømes gjennom eit radiosamband
    Døme
    • flygeleiaren kalla opp flyet