Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
24 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
pryde
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
prýða
Betydning og bruk
forskjønne
,
pynte
,
utsmykke
Eksempel
bordet var
prydet
med markblomster
Artikkelside
ornat
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
ornare
‘pryde’
Betydning og bruk
geistlig
(1)
embetsdrakt
Artikkelside
ornament
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
ornare
‘pryde’
Betydning og bruk
utsmykning
(2)
,
forsiring
(2)
Eksempel
det var ornamenter rundt dører og vinduer
Artikkelside
ornamentere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
utsmykke
(1)
,
pryde
brukt som adjektiv:
en ornamentert fasade
Artikkelside
kranse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
legge krans på
;
pryde med krans
danne krans eller ring rundt
Eksempel
publikum
kranset
banen
Artikkelside
-voren
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
sammenfall av
norrønt
(
v
)
orðinn
,
perfektum partisipp
av
verða
‘bli’ og
norrønt
varinn
‘beskaffen’,
perfektum partisipp
av
verja
‘pryde, nytte’
Betydning og bruk
i
sammensetninger
med
adjektiv
og verb: med den egenskapen som førsteleddet angir, men ofte i mindre grad
;
–aktig, i ord som
kranglevoren, vaklevoren
Artikkelside
utsmykke
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
pryde
,
dekorere
Eksempel
det nye rådhuset skal
utsmykkes
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
Eksempel
en vakkert
utsmykket
sal
Artikkelside
smykke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
,
lavtysk
;
beslektet
med
smyge
egentlig
‘la ringer
eller
klær smyge seg om’
Betydning og bruk
pynte
,
pryde
Eksempel
smykke
(seg) med diamanter
;
kirken var vakkert
smykket
Faste uttrykk
smykke seg med
flotte seg med (en fin tittel)
Artikkelside
figurere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
Betydning og bruk
vise seg, være framme
;
dukke opp
;
forekomme
Eksempel
navnet
figurerer
stadig i avisoverskriftene
stå eller være (formelt) oppført
Eksempel
figurere
som sjef
i musikk: oppløse i
figurer
utføre
turer
i dans
forsyne med figurer
;
pryde
brukt som adjektiv
figurert tøy
Artikkelside
dekorere
verb
Vis bøyning
Uttale
dekoreˊre
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
latin
decorare
;
jamfør
dekor
Betydning og bruk
pryde, pynte
;
utsmykke
Eksempel
dekorere
et bord
;
Chagall har dekorert taket i Paris-operaen
tildele en orden
;
gi
dekorasjon
(4)
Eksempel
bli dekorert med St. Olavs-medaljen
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
pryde
pryda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
prýða
Tyding og bruk
gjere vakker, pynte, stase opp
Døme
duken var prydd med gullsaum
Artikkelside
ornamentere
ornamentera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
utsmykke
,
pryde
brukt som adjektiv:
ein ornamentert melodi
Artikkelside
ornat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
ornare
‘pryde’
Tyding og bruk
geistleg
(1)
embetsdrakt
Artikkelside
ornament
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
ornare
‘pryde’
Tyding og bruk
utsmykking
(2)
,
prydnad
;
krot
(1)
Døme
bygningen hadde flotte ornament
Artikkelside
polykromi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bruk av mange fargar til å pryde særleg arkitektur
eller
skulptur med
;
jamfør
polykrom
Artikkelside
kranse
kransa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
leggje krans på
;
pryde med krans
danne krans, krins eller ring rundt
Døme
publikum kransa bana
Artikkelside
få
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fá
‘måle, pryde’
Tyding og bruk
bleikje
(
2
II)
Døme
få lakenet i sola
bløyte og løyse opp
;
røyte
(
3
III
, 1)
Døme
få hamp
;
få bast
Artikkelside
utsmykke
utsmykka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
smykke
(
2
II)
,
pryde
,
dekorere
Artikkelside
staffere
staffera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
tysk
,
frå
gammalfransk
av
;
italiensk
stoffa
‘stoff’
Tyding og bruk
pryde, stase til
;
dekorere
;
jamfør
utstaffere
Artikkelside
smykke
2
II
smykka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
tysk
;
samanheng
med
smyge
eigenleg
‘la ringar og klede smyge kring seg’
Tyding og bruk
pynte
,
pryde
Døme
smykke (seg) med diamantar
;
smykke festlokalet
Faste uttrykk
smykke seg med
flotte seg med (ein fin tittel)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100