Avansert søk

337 treff

Bokmålsordboka 166 oppslagsord

politikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av gresk politikos ‘som vedkommer byen, staten’

Betydning og bruk

  1. det å arbeide med spørsmål og tiltak som gjelder styringen av samfunnet
    Eksempel
    • drive med politikk
  2. prinsipiell eller praktisk framgangsmåte i en særskilt sak
    Eksempel
    • det er klok politikk å vente

Faste uttrykk

  • gå politikk i noe
    bli til en politisk sak
    • det er gått politikk i saken

opportunisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(politisk) handlemåte som retter seg mer etter det som i øyeblikket er mest fordelaktig for en selv, enn etter faste linjer og prinsipper
Eksempel
  • en politikk preget av opportunisme

prorussisk

adjektiv

Betydning og bruk

som er vennlig stemt mot Russland og russisk politikk

proteksjonistisk

adjektiv

Betydning og bruk

som kjennetegner proteksjonismen
Eksempel
  • proteksjonistisk politikk

rasisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. diskriminering av eller fiendtlig holdning til mennesker på grunn av deres hudfarge, etnisitet, religion eller kultur
  2. menneskesyn, politikk eller ideologi som bygger på en oppfatning om at visse folkegrupper er overlegne;
    jamfør rase (1, 2)

problematisere

verb

Betydning og bruk

peke på problemer eller vanskelige spørsmål i forbindelse med noe;
framstille som problem
Eksempel
  • problematisere grunnleggende verdier i samfunnet;
  • boka problematiserer forholdet mellom politikk og moral

merkesak

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i politikk: sak som en setter fremst eller øverst
Eksempel
  • partiets merkesaker

mensjevik

substantiv hankjønn

Opphav

fra russisk , av mensje ‘mindre’, opprinnelig ‘mindretallsmann’

Betydning og bruk

tilhenger av en fraksjon i det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet som stod i opposisjon til Lenins politikk;
til forskjell fra bolsjevik

pengepolitikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

politikk som dreier seg om økonomien i et land

politi 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk polis ‘by’; jamfør politikk

Betydning og bruk

  1. offentlig myndighet som skal påse at lover og vedtekter overholdes, og etterforske og påtale lovbrudd
  2. avdeling eller enkeltperson som representerer politiet (2
    Eksempel
    • politiet kom på stedet like etter ulykken

Faste uttrykk

  • politi og røver
    • barnelek der den eller de som er politi, skal fange røverne
      • barna lekte politi og røver
    • ordensmakt og lovbryter
      • etterforskningen var et kappløp mellom politi og røver
  • ridende politi
    politi som utfører patruljering ridende på hest

Nynorskordboka 171 oppslagsord

politikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av gresk politikos ‘som vedkjem byen, staten’

Tyding og bruk

  1. det å arbeide med spørsmål og tiltak som gjeld styringa av samfunnet
    Døme
    • drive med politikk
  2. prinsipiell eller praktisk framgangsmåte i ei særskild sak
    Døme
    • dette synest eg er fornuftig politikk

Faste uttrykk

  • gå politikk i noko
    bli til ei politisk sak
    • det er gått politikk i saka

prorussisk

adjektiv

Tyding og bruk

som er venleg stemd andsynes Russland og russisk politikk

proteksjonistisk

adjektiv

Tyding og bruk

som er særmerkt for proteksjonismen
Døme
  • proteksjonistisk politikk

rasisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av rase (1

Tyding og bruk

  1. diskriminering av eller fiendtleg haldning til menneske på grunn av deira hudfarge, etnisitet, religion eller kultur
  2. menneskesyn, politikk eller ideologi som byggjer på ei oppfatning om at visse folkegrupper er overlegne;
    jamfør rase (1, 2)

proaktiv

adjektiv

Tyding og bruk

som handlar på førehand (for å hindre at noko uynskt skal hende)
Døme
  • ha ei proaktiv haldning;
  • proaktiv og nytenkjande politikk

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Døme
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Døme
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Døme
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Døme
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Døme
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Døme
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Døme
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Døme
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå komporomiss
  • gje opp
    • opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    • om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje seg
    • om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    • avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    • gje etter (2);
      bøye av
    • slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje ut
    sende (bøker, blad) på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?

merkantilisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

særleg på 1700-talet: økonomisk politikk med vekt på statsregulering og styrking av handelsbalansen

mensjevik

substantiv hankjønn

Opphav

frå russisk , av mensje ‘mindre’, opphavleg ‘mindretalsman’

Tyding og bruk

tilhengjar av ein fraksjon i det russiske sosialdemokratiske arbeidarpartiet som stod i opposisjon til Lenins politikk;
til skilnad frå bolsjevik

pengepolitikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

politikk som dreier seg om økonomien i eit land

preike 2

preika

verb

Opphav

norrønt prédika; frå latin praedicare ‘rope (ut), seie fram, forkynne’

Tyding og bruk

  1. forkynne
    Døme
    • preike Guds ord
  2. formane til;
    propagandere for;
    agitere
    Døme
    • preike moral
  3. prate, snakke i det vide og det breie om noko
    Døme
    • dei preika politikk heile dagen;
    • preike hol i hovudet på nokon