Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
165 treff

Bokmålsordboka 86 oppslagsord

overflate

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Oberfläche

Betydning og bruk

  1. flate som begrenser et legeme eller en masse;
    ytterflate, overflate
    Eksempel
    • kulas overflate;
    • havets overflate
  2. det utvendige, iøynefallende ved noe
    Eksempel
    • boka behandler bare overflaten av problemet;
    • på overflaten var alt rolig
Artikkelside

plaster

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt plástr, gjennom middelalderlatin; fra gresk emplassein ‘forme’

Betydning og bruk

  1. stoffstykke med klebende overflate (og en kompress (1) midt på), brukt til å dekke mindre sår med
  2. stoffstykke preparert med legemiddel til å klebe på huden

Faste uttrykk

  • plaster på såret
    noe en får som erstatning for det en ville ha;
    lindring, trøst
Artikkelside

overflatebehandling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bearbeiding av en overflate på en bestemt måte
Eksempel
  • standard overflatebehandling er svart lakk
Artikkelside

overflatevev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tett cellevev som dekker kroppens overflate eller fôrer indre hulrom;
Artikkelside

hav 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt haf; trolig beslektet med heve

Betydning og bruk

  1. (naturlig avgrenset del av) det store sammenhengende saltvannsområdet som dekker ca. 70 % av jordas overflate
    Eksempel
    • på hav og land;
    • dra ut på åpne havet;
    • opprørt hav
  2. (større) innsjø med saltvann;
  3. stor mengde
    Eksempel
    • et hav av folk;
    • ha et hav av tid

Faste uttrykk

  • de sju hav
    verdenshavene
    • seile på de sju hav
  • en dråpe i havet
    så lite at det ikke utgjør noen forskjell
  • havets kardinal
    hummer
    • fiskehandlerne tar seg godt betalt for havets kardinal
  • havets sølv
  • himmel og hav!
    utrop som betegner overraskelse
    • himmel og hav for et vær!
  • hopp i havet!
    uttrykk som betegner overraskelse
    • hopp i havet for en nyhet!
  • høyde over havet
    fastsatt mål på hvor høyt noe ligger over havflaten;
    forkortet hoh.
    • 1000 meters høyde over havet
  • ikke en sjanse i havet
    helt uten sjanser
  • kul i havet
    helt umulig
  • meter over havet
    høyde over havet, målt i meter;
    forkortet moh.
    • toppen av fjellet er 643 meter over havet;
    • toppen er 477 meter over havet
  • meter under havet
    dybde fra havoverflaten og nedover, målt i meter;
    forkortet muh.
    • tunnelen går 260 meter under havet
  • svart hav
    uten fisk
  • til havs
    ut eller ute på havet
    • fiskebåtene dro til havs;
    • de er langt til havs
Artikkelside

geografi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -grafi (1

Betydning og bruk

  1. vitenskap eller undervisningsfag om jordas overflate, fysiske egenskaper, klima, produksjon og befolkning
    Eksempel
    • studere geografi
  2. karakteristiske fysiske trekk ved et land, område eller lignende
    Eksempel
    • Norges geografi;
    • byens geografi

Faste uttrykk

  • fysisk geografi
    lære om form på og utvikling av landjorda eller om naturforhold på jorda
  • politisk geografi
    lære om stater, maktforhold og politiske enheter
  • økonomisk geografi
    lære om utviklingen av næringsvirksomhet og sysselsetting i ulike samfunn
Artikkelside

menisk

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘halvmåne’, av mene ‘måne’

Betydning og bruk

  1. hver av to nymåneformede bruskskiver i kneleddet
  2. krum overflate på væske i et smalt rør
Artikkelside

pastellpapir

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

papir med ujevn overflate, brukt til å tegne pastellbilder på
Artikkelside

patinere

verb

Opphav

av patina

Betydning og bruk

  1. få patina
  2. behandle en overflate med noe som skaper et gammelt preg
Artikkelside

polere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. pusse eller gni en overflate (for eksempel med kjemisk middel) slik at den blir glatt og blank
    Eksempel
    • bilen bør poleres vår og høst
  2. i overført betydning: finpusse (2), kultivere (4)
    • brukt som adjektiv:
      • et polert språk;
      • polerte manerer
Artikkelside

Nynorskordboka 79 oppslagsord

overflate

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Oberfläche

Tyding og bruk

  1. flate som avgrensar ein lekam eller masse utetter;
    Døme
    • overflata på ei kule;
    • liggje og flyte i overflata
  2. det utvendige, iaugefallande ved noko
    Døme
    • berre røre ved overflata av eit problem;
    • på overflata var alt roleg
Artikkelside

plaster

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt plástr, gjennom mellomalderlatin; frå gresk emplassein ‘forme’

Tyding og bruk

  1. stoffstykke med klistrande overflate (og ein kompress (1) midt på), brukt til å dekkje mindre sår med
  2. stoffstykke preparert med legemiddel til å klistre på huda

Faste uttrykk

  • plaster på såret
    noko ein får som erstatning for det ein ville ha;
    lindring, trøyst
Artikkelside

overflatebehandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

handsaming (1) av ei overflate på ein viss måte
Døme
  • overflatebehandlinga på møblane var god
Artikkelside

metallisere

metallisera

verb

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

kle ei overflate med eit lag metall (ved sprøyting)
Artikkelside

patinere

patinera

verb

Opphav

av patina

Tyding og bruk

  1. få patina
  2. behandle ei overflate med noko som skaper eit gammalt preg
Artikkelside

porete

adjektiv

Tyding og bruk

som har porer (1
Døme
  • porete hud;
  • ei porete overflate
Artikkelside

polere

polera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. pusse eller gni ei overflate (til dømes med kjemisk middel) slik at ho blir glatt og blank
    Døme
    • han polerer bilen
  2. i overført tyding: finpusse (2), kultivere (4)
    • brukt som adjektiv:
      • polerte manerar;
      • eit polert språk
Artikkelside

feittmerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

merke eller avtrykk av feitt på overflate
Artikkelside

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

  1. frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett ned (1)
    Døme
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp;
    • lyfte noko opp;
    • vatnet steig opp til merket;
    • brette opp skjorteermane;
    • gå opp til eksamen;
    • saka skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • gå opp bakken
  2. til sitjande eller ståande stilling
    Døme
    • reise seg opp;
    • stå opp om morgonen
  3. frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
    fram i lyset, til syne
    Døme
    • grave opp ein skatt;
    • dukke opp;
    • leite opp bortkomne ting;
    • ugjerninga kom til slutt opp;
    • finne opp noko
  4. frå kysten, innover i landet;
    nordover
    Døme
    • reise opp til Finnmark
    • brukt som preposisjon
      • segle opp elva;
      • dei er på veg opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
    Døme
    • svelle opp;
    • eg har gått opp to kilo;
    • prisane gjekk opp;
    • varme opp maten;
    • lade opp bilen;
    • lære opp elevane;
    • dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
    Døme
    • gå opp mot scena;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • stå opp med veggen
  7. om tid: fram
    Døme
    • heilt opp til våre dagar
  8. brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
    Døme
    • late opp døra;
    • låse opp;
    • få opp auga;
    • få opp ein knute;
    • løyse opp sukkeret;
    • rive opp arket;
    • skjere opp steika
  9. brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
    Døme
    • dunge opp;
    • setje opp ein rekneskap;
    • dei stilte seg opp;
    • telje opp varene;
    • rope opp
  10. brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
    Døme
    • ete opp maten;
    • brenne opp noko;
    • vaske opp;
    • rydde opp;
    • pusse opp

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    • frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen
  • rett opp og ned
    • i rak, oppreist stilling
    • stiv, rådvill
      • ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • vere opp til nokon
    brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
    • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
    • no var det berre opp til henne
Artikkelside

luv 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dansk luv; same opphav som lo (1

Tyding og bruk

overflate på stoff eller teppe som er laga av kortendane av trådane;
Døme
  • teppet har skoren luv;
  • luven på fløyelen
Artikkelside
Side 1 av 9