Bokmålsordboka
patina
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en patina | patinaen | patinaer | patinaene |
Opphav
gjennom italiensk ‘belegg’; fra latin ‘skål, fat’Betydning og bruk
- grønnlig belegg som med tiden dannes på overflaten av gjenstander av kobber og bronse
- etterligning av patina (1), dannet ved patinering
- gammelt, ærverdig preg
Eksempel
- alderens patina