Avansert søk

214 treff

Bokmålsordboka 96 oppslagsord

nøye 2

verb

Opphav

norrønt nǿgja(st), av nógr; jamfør nok (1

Faste uttrykk

  • nøye seg
    ta til takke;
    slå seg til tåls;
    nøyes
    • nøye seg med det en får

nøye 1

adjektiv

Opphav

av lavtysk nouwe ‘smal, nøye’

Betydning og bruk

  1. nær, intim
    Eksempel
    • språk og tanke står i nøye forhold til hverandre;
    • det er nøye sammenheng mellom …
    • brukt som adverb:
      • være knyttet nøye sammen
  2. grundig, inngående, omhyggelig
    Eksempel
    • ha nøye kjennskap til noe
    • brukt som adverb:
      • tenke seg nøye om;
      • passe nøye;
      • de tok det ikke så nøye
  3. streng, pirkete
    Eksempel
    • læreren vår er så nøye;
    • være nøye på det

finkjemme

verb

Betydning og bruk

lete nøye gjennom;
Eksempel
  • finkjemme et område

bruksanvisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bruk (1

Betydning og bruk

anvisning (1) på hvordan noe skal brukes
Eksempel
  • følg bruksanvisningen nøye

oppmerksom

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. som følger nøye med;
    Eksempel
    • en oppmerksom iakttaker;
    • være lyttende og oppmerksom
  2. som er beredt til å hjelpe;
    Eksempel
    • være svært oppmerksom mot både venner og kollegaer

Faste uttrykk

  • gjøre oppmerksom på
    påpeke, si fra
  • være oppmerksom på
    ha lagt merke til, være klar over

oppskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Betydning og bruk

  1. veiledning eller instruks for å lage noe
    Eksempel
    • en oppskrift på eplekake;
    • følg oppskriften nøye
  2. alminnelig kjent regel eller framgangsmåte
    Eksempel
    • boka er skrevet etter tradisjonell oppskrift;
    • festen gikk helt etter oppskriften
  3. noe som er oppskrevet;
    Eksempel
    • en oppskrift av målfører

ransake

verb

Opphav

norrønt rannsaka, av rann ‘hus’ og saka ‘klage, skulde’

Betydning og bruk

  1. lete igjennom og undersøke (sted eller person) for å finne noe som er stjålet, forbudt eller lignende;
    Eksempel
    • ransake et hus;
    • han ble stoppet på gata og ransaket
  2. i overført betydning: granske nøye
    Eksempel
    • ransake sin samvittighet

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være vel og bra;
    • gjøre vel mot noen;
    • vel bekomme!
    • vel møtt!
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • stå vel til
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. rikelig, fullt ut
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • talen var vel langi lengste laget;
    • 50 kg og vel så det;
    • vel hundre deltakerelitt over hundre;
    • lønnen var vel fortjent
  4. riktignok, rett nok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig
  5. som konstatering, oppsummering
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • vel, så sier vi det slik;
    • ja vel, som du vil;
    • vel, har du mer å si?
  6. for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  7. for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  8. om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
    • i utrop:
      • det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

  • så vel som
    like fullt som
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt

overveie

verb

Opphav

etter lavtysk

Betydning og bruk

tenke nøye gjennom
Eksempel
  • han overveide saken svært nøye

overveielse

substantiv hankjønn

Opphav

av overveie

Betydning og bruk

det å tenke nøye gjennom
Eksempel
  • planen er under overveielse;
  • bestemme seg etter grundig overveielse

Nynorskordboka 118 oppslagsord

nøye 3

nøya

verb

Opphav

norrønt nǿgja(st), av nógr; jamfør nok (1

Tyding og bruk

gjere nøgd (2;
gje nok

Faste uttrykk

  • nøye seg
    vere nøgd;
    ta til takke;
    slå seg til tols
    • nøye seg med det ein får

nøye 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør nøgd (1 og nøye (3

Tyding og bruk

så mykje at ein er nøgd;
jamfør misnøye og velnøye
Døme
  • takk, eg har fått mitt nøye

Faste uttrykk

  • gjere til nøyes
    gjere til lags;
    tilfredsstille

nøye 2

adjektiv

Opphav

av nøyen

Tyding og bruk

  1. Døme
    • føre nøye rekneskap;
    • dei er så nøye på det
  2. brukt som adverb: grundig, nøyaktig, omhyggeleg, presist
    Døme
    • høyre nøye etter;
    • følgje rettleiinga nøye;
    • det veit eg ikkje så nøye;
    • ikkje ta det så nøye med noko

nøyen

adjektiv

Opphav

av lågtysk nouwe ‘smal, nøyen’

Tyding og bruk

  1. nær, intim
    Døme
    • eit nøye samsvar
  2. nøyaktig, presis
    Døme
    • ei nøyen attgjeving
  3. grundig, inngåande, omhyggeleg
    Døme
    • ha nøyen kjennskap til noko;
    • ei nøyen utgreiing;
    • ei nøgnare analyse
    • brukt som adverb:
      • sjå nøgnare på noko
  4. pirkete, streng
    Døme
    • vere nøyen med noko;
    • vere nøyen på det

slå seg til ro med

Tyding og bruk

nøye seg, vere nøgd med;
Sjå: ro

ro 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. det å vere urørleg;
    tilstand utan rørsle
    Døme
    • halde hendene i ro;
    • vere i ro
  2. Døme
    • leggje seg til ro
  3. Døme
    • få ro til å lese;
    • ro og orden;
    • elevane kom til ro
  4. Døme
    • få ro i sjela;
    • ikkje ha ro på seg
  5. Døme
    • ta noko med stor ro

Faste uttrykk

  • gå til ro
    gå til sengs;
    leggje seg
  • i ro og mak
    smått og seint, roleg
  • slå seg til ro med
    nøye seg, vere nøgd med;
    slå seg til tols med
  • slå seg til ro
    • roe seg
      • ho slår seg til ro for natta
    • busetje seg;
      opphalde seg
      • han slo seg til ro på garden

replika

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør engelsk replica

Tyding og bruk

nøye etterlikning;
kopi
Døme
  • målarstykket er ein replika

finkjemme

finkjemma

verb

Tyding og bruk

leite nøye gjennom;
Døme
  • finkjemme området

oppmerksam

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. som følgjer nøye med;
  2. som er klar for å hjelpe;
    Døme
    • han var oppmerksam mot alle han møtte

ransake

ransaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt rannsaka, av rann ‘hus’ og saka ‘klage, skulde’

Tyding og bruk

  1. leite gjennom og undersøkje (stad eller person) for å finne noko som er stole, forbode eller liknande;
    Døme
    • ransake eit hus;
    • politiet ransaka ungdomane
  2. i overført tyding: granske nøye
    Døme
    • ransake samvitet sitt