Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
186 treff

Bokmålsordboka 88 oppslagsord

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe
Artikkelside

munne

verb

Opphav

av munn

Faste uttrykk

  • munne ut i
    • renne ut i
      • elva munner ut i havet
    • ende med
      • talen munnet ut i en appell om samhold
Artikkelside

bruke

verb

Opphav

av lavtysk bruken

Betydning og bruk

  1. la noe være et middel til å oppnå et bestemt resultat;
    gjøre bruk av;
    jamfør brukt
    Eksempel
    • bruke briller;
    • hva brukes det til?
    • det kan brukes til litt av hvert;
    • bruk hodet!
    • bruke tiden sin godt;
    • bruke makt;
    • bruker du sukker i teen?
    • det eksempelet kan jeg ikke bruke;
    • hvilket nummer bruker du i sko?
    • hun brukte lang tid på leksene;
    • det gamle huset blir ikke lenger brukt
  2. Eksempel
    • han bruker alt han tjener;
    • bilen bruker mye bensin
  3. ha for vane;
    pleie
    Eksempel
    • hun bruker å komme innom;
    • vi bruker ikke å gjøre det på den måten

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • hun kan bli sur og bruke kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • bruke opp
    bruke av noe til det ikke er noe igjen
    • bruke opp mesteparten av pengene
  • bruke seg
    skjenne
    • bruke seg på noen
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han ville ikke la seg bruke i en kampanje
Artikkelside

opplatt

adjektiv

Opphav

av opp og late (1

Betydning og bruk

  1. ikke lukket;
    Eksempel
    • med opplatt munn
  2. uten forbehold;
    Eksempel
    • et opplatt sinn
Artikkelside

os 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt óss; trolig samme opprinnelse som latin os ‘munn’

Betydning og bruk

  1. sted der en elv renner ut i vann eller sjø;
  2. sted der en elv renner ut av en innsjø
  3. langt smalt sund
Artikkelside

ta bladet fra munnen

Betydning og bruk

snakke rett ut;
si klart ifra;
Se: blad, munn
Artikkelside

åpenmunnet, åpenmunna

adjektiv

Opphav

norrønt opinmyntr ‘som har gapende munn’

Betydning og bruk

Artikkelside

nynne

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

synge lavt, særlig med lukket munn
Eksempel
  • hun nynnet på en populær melodi
Artikkelside

nyse

verb

Opphav

norrønt hnjósa

Betydning og bruk

støte luft plutselig og uforvarende ut gjennom munn og nese med en skarp lyd
Eksempel
  • hoste og nyse;
  • han nøs, og nesa hans rant
Artikkelside

mule 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt múli; jamfør munn

Betydning og bruk

  1. munnparti hos visse større dyr, særlig drøvtyggere og hest
    Eksempel
    • klappe hesten på mulen
  2. åpning på pose eller sekk
Artikkelside

Nynorskordboka 98 oppslagsord

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside

munne

munna

verb

Opphav

av munn

Faste uttrykk

  • munne ut i
    • renne ut i
      • elva munnar ut i havet
    • ende med
      • tala munna ut i ein appell om samhald
Artikkelside

mine 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå fransk, av bretonsk min ‘snute, munn, andletsuttrykk’

Tyding og bruk

Døme
  • med ei alvorleg mine;
  • ingen sure miner!

Faste uttrykk

  • gjere gode miner til slett spel
    ikkje vise misnøye;
    låst som ingenting
  • gjere mine til
    syne teikn til
    • ingen gjorde mine til å snakke med dei
Artikkelside

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

  1. la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
    gjere bruk av;
    jamfør brukt og brukande
    Døme
    • bruke både hamar og sag;
    • bruk beina!
    • bruke makt;
    • han bruker slips;
    • ho har brukt tida godt;
    • kva for nummer bruker du i sko?
    • datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
  2. Døme
    • bruke pengar;
    • bruke mykje papir
  3. ha for vane;
    pla
    Døme
    • dei bruker å sjå innom til kvarandre
  4. ha til leveveg;
    Døme
    • bruke fleire gardar;
    • han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • eg ringde og brukte kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • bruke opp
    bruke av noko til det ikkje er noko igjen
    • bruke opp pengane
  • bruke seg
    skjelle og smelle
    • ho skjente og brukte seg
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside

opplaten

adjektiv

Opphav

av opp og late (1

Tyding og bruk

  1. ikkje lukka;
    Døme
    • med opplaten munn
  2. utan atterhald;
    Døme
    • lytte med opplate sinn
Artikkelside

os 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt óss; truleg same opphav som latin os ‘munn’

Tyding og bruk

  1. stad der ei elv renn ut i vatn eller sjø;
  2. stad der ei elv renn ut av ein innsjø
  3. langt smalt sund
Artikkelside

ta bladet frå munnen

Tyding og bruk

snakke rett ut;
seie klart frå;
Sjå: blad, munn
Artikkelside

openmunna, openmynt

adjektiv

Opphav

norrønt opinmyntr ‘som har gapande munn’

Tyding og bruk

Artikkelside

nynne

nynna

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

syngje lågt, særleg med attlaten munn;
Døme
  • han nynna på ein populær melodi
Artikkelside

irritasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin irritatio, av irritare; jamfør irritere

Tyding og bruk

  1. det å irritere (1) eller bli irritert
    Døme
    • irritasjon av halsen;
    • piperøyking skaper ein stadig irritasjon av lepper og munn
  2. det å vere irritert, oppøsing, egging, misnøye
    Døme
    • framgangsmåten hans vekte irritasjon;
    • i somme land har det vore irritasjon med rolla SN har spela
Artikkelside
Side 1 av 10