Nynorskordboka
irritasjon
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein irritasjon | irritasjonen | irritasjonar | irritasjonane |
Opphav
av latin irritatio, av irritare; jamfør irritereTyding og bruk
- det å irritere (1) eller bli irritert
Døme
- irritasjon av halsen;
- piperøyking skaper ein stadig irritasjon av lepper og munn
- det å vere irritert, oppøsing, egging, misnøye
Døme
- framgangsmåten hans vekte irritasjon;
- i somme land har det vore irritasjon med rolla SN har spela