Bokmålsordboka
nyse
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å nyse | nyser | nystenøsnøys | har nyst | nys! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
nyst + substantiv | nyst + substantiv | den/det nyste + substantiv | nyste + substantiv | nysende |
Opphav
norrønt hnjósaBetydning og bruk
støte luft plutselig og uforvarende ut gjennom munn og nese med en skarp lyd
Eksempel
- hoste og nyse;
- han nøs, og nesa hans rant