Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
86 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

menneske

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom dansk, fra gammelfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskelig’; beslektet med mann

Betydning og bruk

  1. skapning, vesen med høy intelligens, evne til å tale og opprett gange;
    til forskjell fra dyr og plante
    Eksempel
    • menneskenes liv og historie;
    • mennesker og dyr
  2. individ, person
    Eksempel
    • mennesket spår, men Gud rår;
    • det moderne menneske;
    • menneskets natur;
    • et godt menneske;
    • et ondt menneske;
    • det var ikke et menneske å se;
    • ha noe godt i huset om det skulle komme et menneske
  3. individ med tanke på menneskelige egenskaper;
    til forskjell fra maskin (1)
    Eksempel
    • hun er da bare et menneske
  4. individ med tanke på menneskets verdi
    Eksempel
    • han er da et menneske, han også
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsettende):
    Eksempel
    • kom inn da, menneske!
    • hva er det du gjør, menneske!
    • jeg kjenner ikke disse menneskene

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske igjen
    etter en ulykke: være fysisk eller psykisk nedbrutt
  • nytt og bedre menneske
    positivt forandret;
    uthvilt
    • kjenne seg som et nytt og bedre menneske
Artikkelside

produkt

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin

Betydning og bruk

  1. vare som er produsert med arbeid eller skapt av naturen
  2. tjeneste som en virksomhet selger
    Eksempel
    • forsikringsbransjen tilbyr nå produkter som tidligere var forbeholdt bankene
  3. kunstnerisk (for eksempel litterært) verk
  4. Eksempel
    • mennesket er et produkt av arv og miljø
  5. i matematikk: resultat av en multiplikasjon
Artikkelside

menneskesyn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

oppfatning en har av mennesket
Eksempel
  • humanismens menneskesyn;
  • nazismens menneskesyn;
  • ha et pessimistisk menneskesyn
Artikkelside

irrasjonell

adjektiv

Opphav

jamfør rasjonell

Betydning og bruk

Eksempel
  • de irrasjonelle krefter i mennesket;
  • en irrasjonell metode
Artikkelside

lungelapp

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lapp (1

Betydning og bruk

hver av de to lappformede delene som lungene hos mennesket er delt opp i
Artikkelside

Homo sapiens

substantiv ubøyelig

Opphav

av latin homo ‘menneske’ og sapiens ‘tenkende, klok’, presens partisipp av sapere ‘ha forstand, være klok’

Betydning og bruk

mennesket som zoologisk art
Artikkelside

halevirvel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver av de fire sammenvokste virvlene som danner halebeinet hos mennesket
Artikkelside

halebein, haleben

substantiv intetkjønn

Opphav

av hale (1

Betydning og bruk

liten, trekantet knokkel av sammenvokste halevirvler som danner enden av virvelsøylen hos mennesket
Artikkelside

naturalisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. i filosofi: verdensanskuelse som forklarer alle åndelige fenomener ut fra den fysiske naturen og dens lover;
    morallære som bygger på de naturlige driftene i mennesket
  2. retning innenfor kunst og litteratur som forsøker å gjengi virkeligheten nøyaktig og uforskjønnet
Artikkelside

mikrokosmos

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

en liten verden, særlig om mennesket som en verden for seg selv, som en avspeiling av makrokosmos
Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

menneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom dansk, frå gammalfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskeleg’, samanheng med mann; jamfør menneskje

Tyding og bruk

  1. skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale;
    til skilnad frå dyr og plante
    Døme
    • det moderne mennesket;
    • menneske og dyr;
    • Gud og menneske
  2. individ, person
    Døme
    • eit godt menneske;
    • eit vakse menneske;
    • ein by med 380 000 menneske;
    • det var ikkje eit menneske å sjå;
    • ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
  3. individ med tanke på menneskelege eigenskapar;
    til skilnad frå maskin (1)
    Døme
    • ho er da berre eit menneske
  4. individ med tanke på menneskeverd
    Døme
    • han er da eit menneske, han òg
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsetjande)
    Døme
    • kom inn da, menneske!
    • kva er det du gjer, menneske!
    • stakkars menneske;
    • eg kjenner ikkje desse menneska

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske att
    etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
  • nytt og betre menneske
    positivt forandra;
    utkvilt
    • kjenne seg som eit nytt og betre menneske
Artikkelside

produkt

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin

Tyding og bruk

  1. vare som er produsert med arbeid eller skapt av naturen
  2. teneste som ei verksemd sel
    Døme
    • banken tilbyr produkt som rammelån
  3. kunstnarleg (til dømes litterært) verk
  4. Døme
    • mennesket er eit produkt av arv og miljø
  5. i matematikk: tal som ein får når ein multipliserer
Artikkelside

menneskje

substantiv hokjønn

Opphav

av eldre frisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og menneskr; samanheng med mann

Tyding og bruk

i bunden form eintal: alle menneska, menneskeslekta;
Døme
  • menneskja har ei uviss framtid
Artikkelside

menneskeverd

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verd (3

Tyding og bruk

indre, ibuande eigenskapar hos mennesket som er grunnlag for høg rangering i høve til andre skapningar
Døme
  • ha respekt for menneskeverdet
Artikkelside

polaritet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det at krefter eller prosessar verkar i motsett lei i høve til kvarandre
    Døme
    • mennesket kan ha ein polaritet i sitt indre
  2. i fysikk: det at noko er i ein polarisert tilstand
    Døme
    • metallplater som har ladningar med motsett polaritet
Artikkelside

lide 2, li 3

lida

verb

Opphav

same opphav som lide (1 , tyding frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. halde ut naud eller pine;
    Døme
    • dei har lide mykje;
    • dei fekk lide for det dei hadde gjort;
    • eg lid inga naud;
    • laget leid nederlag i den viktige kampen;
    • han lid av astma;
    • ho har lide under einsemda
  2. Døme
    • eg kan ikkje lide det mennesket
Artikkelside

ånd

substantiv hokjønn

Opphav

truleg etter dansk, norrønt ǫnd ‘ande, pust, sjel, liv’, seinare òg innverknad frå tysk Geist, fransk esprit; samanheng med ande (1 tyding ‘sjel’ etter innverknad frå kristendomen og latin spiritus

Tyding og bruk

  1. ulekamleg, indre del av ein person;
    Døme
    • far, i dine hender gjev eg mi ånd – Luk 23,46
    • høgare medvits- og tankeliv eller andre sjelelege eigenskapar som lyftar mennesket over det dyriske eller materielle;
      sjel (1);
      sinn (1
      • det er ånd som skal styre land og folk;
      • oppøving for ånd og kropp;
      • leggje meir ånd og personlegdom inn i undervisninga
  2. menneske med særleg tanke på den ånd (1) som særmerkjer det;
    Døme
    • dei store åndene i gamletida;
    • vere den leiande ånda i noko
  3. menneskesjel som noko uavhengig av kroppen;
    Døme
    • han for att og fram som ei fredlaus ånd
  4. overnaturleg, ulekamleg vesen;
    Døme
    • vonde ånder;
    • mane ånder;
    • forsvinne som ei ånd i ein fillehaug – fort og lydlaust
  5. Døme
    • få ånda over seg
  6. idéinnhald, grunnprinsipp;
    Døme
    • ånda i kristendomen;
    • ånda i historieverket til Sars;
    • vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
  7. huglynne, sinnelag, innstilling, (livs)oppfatning
    Døme
    • det er så god ånd i den heimen;
    • det rådde ei god ånd mellom dei;
    • vise god nasjonal ånd;
    • dette er ikkje i Bjørnsons ånd;
    • ånda frå 1814
  8. i uttrykk:
    Døme

Faste uttrykk

  • tenande ånder
    tenestevillige hjelparar eller tenarar
Artikkelside

Homo sapiens

substantiv ubøyeleg

Opphav

av latin homo ‘menneske’ og sapiens ‘tenkjande, klok’, presens partisipp av sapere ‘ha forstand, vere klok’

Tyding og bruk

mennesket som zoologisk art
Artikkelside

halebein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

liten, trekanta knokkel av samanvaksne halevirvlar som dannar enden på virvelsøyla hos mennesket
Artikkelside

halevirvel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av dei fire samanvaksne virvlane som halebeinet hos mennesket er sett saman av
Artikkelside
Side 1 av 5