Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
103 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

mangle 1

verb

Opphav

av tysk mangeln; jamfør mangel

Betydning og bruk

  1. ikke ha, være uten, savne, trenge
    Eksempel
    • mangle mat;
    • mangle erfaring;
    • mangle retningssans;
    • hun manglet to poeng på å komme inn;
    • vertinnen sørget for at gjestene ikke manglet noe
    • brukt som adjektiv:
      • det skyldes manglende vilje
  2. være borte, ikke finnes, skorte
    Eksempel
    • det mangler tre personer;
    • det mangler en skrue i motoren;
    • det manglet ikke på advarsler
  3. være i veien med;
    Eksempel
    • det mangler henne ingenting

Faste uttrykk

  • det skulle bare mangle
    brukt for å uttrykke at noe er sagt eller gjort med glede eller som en selvfølge
Artikkelside

mangle 2

verb

Opphav

gjennom nederlandsk, fra lavtysk mangelen, av mange(l) ‘manglestokk’, fra middelalderlatin; av gresk manganon ‘kastemaskin (i krig)'

Betydning og bruk

om eldre forhold: rulle eller presse tøy med mangletre og manglestokk
Artikkelside

opprådd

adjektiv

Opphav

jamfør rå (5

Betydning og bruk

i beit, i knipe;

Faste uttrykk

  • være opprådd for
    mangle
    • være helt opprådd for penger
Artikkelside

være opprådd for

Betydning og bruk

mangle;
Eksempel
  • være helt opprådd for penger
Artikkelside

proporsjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pro portione ‘i forhold (til)'

Betydning og bruk

  1. forhold eller samsvar mellom størrelser
    Eksempel
    • vann og sukker i proporsjonen 3 : 1;
    • mangle sansen for proporsjoner
  2. (harmonisk) samsvar mellom delene av et hele
    Eksempel
    • bygningen har vakre proporsjoner
  3. i matematikk: ligning som uttrykker at to forhold er like store
    Eksempel
    • 9 : 6 = 3 : 2 er en proporsjon
Artikkelside

poeng

substantiv intetkjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; fra latin

Betydning og bruk

  1. tallverdi brukt til måling og gradering
    Eksempel
    • få 100 poenger i pilkast;
    • mangle to poenger på å komme inn på skolen;
    • reallønnen steg to poenger;
    • taleren skåret mange poenger
  2. vesentlig eller slående moment;
    hovedsak, kjerne
    Eksempel
    • poenget er at politikken er forandret;
    • en vits uten poeng

Faste uttrykk

  • dele poeng
    i idrett: spille uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
  • vinne/seire på poeng
    vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting)
Artikkelside

bare 3

adverb

Opphav

av bar (5

Betydning og bruk

  1. ikke andre enn, ikke mer enn, kun;
    rett og slett
    Eksempel
    • det er bare meg;
    • det har bare vært noen dager siden;
    • boka kostet bare 98 kr;
    • han kan godt, han vil bare ikke
  2. brukt til å uttrykke forbehold
    Eksempel
    • han skulle bare ha vært litt mer diplomatisk
  3. brukt til å streke under et vilkår eller ønske
    Eksempel
    • hadde vi bare hatt nok penger
  4. brukt til å streke under et forbud eller en oppfordring
    Eksempel
    • bare ikke bry deg!
    • du kan bare våge!
    • det går bare ikke;
    • det er bare å komme inn

Faste uttrykk

  • bare blåbær
    noe som er lite å bry seg om;
    en bagatell
  • bare ikke
    så nær som;
    uten (2)
    • alle så det, bare ikke han
  • bare sorgen
    mislykket, uten lyspunkter
  • bare så vidt
    med svært knapp margin;
    i svært liten grad
    • det var bare så vidt de slapp unna
  • det skulle bare mangle
    brukt for å uttrykke at noe er sagt eller gjort med glede eller som en selvfølge
  • ikke bare bare
    det er ikke helt enkelt;
    krevende
Artikkelside

luft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk luft; samme opprinnelse som loft og lukt (1

Betydning og bruk

  1. gassblanding som utgjør atmosfæren rundt jorda
    Eksempel
    • ren luft;
    • fuktig luft;
    • varm luft;
    • trekke frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bestemt form: atmosfæren rundt jorda;
    åpent rom mellom gulv og tak eller over en viss plass;
    Eksempel
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprenge noe i lufta
  3. åndelig atmosfære, stemning
    Eksempel
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    overse en person med vilje
  • et slag i lufta
    noe en gjør som er helt uten virkning
  • få luft under vingene
    • om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    • i overført betydning: få utfolde seg fritt
  • gi luft
    gi uttrykk, utløp for følelser, holdninger og lignende
    • gi følelsene sine luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noe en ikke har grunnlag for
    • påstanden var ikke grepet ut av lufta
  • gå på lufta
    bli sendt, kringkastet
  • henge i løse lufta
    mangle tilknytning eller feste
  • ligge i lufta
    (om hendelse) være ventende, være underforstått
    • det ligger noe i lufta
  • se ut i lufta
    ikke feste blikket på noe bestemt
  • springe i lufta
    eksplodere
  • være luft for noen
    bli fullstendig oversett
    • han er bare luft for henne
Artikkelside

henge i løse lufta

Betydning og bruk

mangle tilknytning eller feste;
Se: luft
Artikkelside

oppdragelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å oppdra eller bli oppdratt;
    oppfostring
    Eksempel
    • oppdragelsen av barna
  2. det å kunne oppføre seg bra;
    Eksempel
    • ha god oppdragelse;
    • mangle oppdragelse
Artikkelside

Nynorskordboka 49 oppslagsord

mangle 1

mangla

verb

Opphav

av tysk mangeln; jamfør mangel

Tyding og bruk

  1. vere utan, ikkje ha, vante, sakne
    Døme
    • mangle pengar;
    • mangle retningssans
    • brukt som adjektiv:
      • det kjem av manglande vilje
  2. vere borte, ikkje finnast, skorte
    Døme
    • det manglar ein skrue i motoren;
    • det manglar ikkje på hjartelag
  3. vere i vegen med;
    Døme
    • det manglar henne ingen ting

Faste uttrykk

  • det skulle berre mangle
    brukt for å uttrykkje at noko er sagt eller gjort med glede eller som noko sjølvsagt
Artikkelside

mangle 2

mangla

verb

Opphav

gjennom nederlandsk, frå lågtysk mangelen, av mange(l) ‘manglestokk’, frå mellomalderlatin; av gresk manganon ‘kastemaskin (i krig)'

Tyding og bruk

om eldre forhold: rulle eller presse tøy med mangletre og manglestokk
Artikkelside

vere opprådd for

Tyding og bruk

mangle;
Sjå: opprådd
Døme
  • vere heilt opprådd for idear
Artikkelside

opprådd

adjektiv

Opphav

jamfør rå (6

Tyding og bruk

i beit, i knipe;

Faste uttrykk

  • vere opprådd for
    mangle
    • vere heilt opprådd for idear
Artikkelside

proporsjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pro portione ‘i høve (til), etter måten’

Tyding og bruk

  1. høve eller samsvar mellom storleikar
    Døme
    • mangle sans for proporsjonar
  2. (harmonisk) samsvar mellom delar av ein heilskap
    Døme
    • ein bygning med vakre proporsjonar
  3. i matematikk: likning som uttrykkjer at to høve er like store
    Døme
    • 9 : 6 = 3 : 2 er ein proporsjon
Artikkelside

berre 4

adverb

Opphav

av berr

Tyding og bruk

  1. ikkje meir eller fleire enn;
    ikkje noko anna enn;
    einast, aleine
    Døme
    • han er berre 10 år gammal;
    • det er ikkje lite berre det;
    • det var berre moro;
    • det er berre eg som kjem;
    • eg har det berre bra
  2. brukt til å uttrykkje atterhald
    Døme
    • ho var flink, ho kunne berre ha vore litt raskare
  3. brukt til å streke under eit vilkår eller ynske
    Døme
    • det skader ikkje å krangle når det berre ikkje kjem til slagsmål;
    • den som berre er dum nok, trur på kva det skal vere;
    • hadde vi berre hatt meir pengar
  4. brukt til å streke under ei oppmoding eller eit påbod:
    Døme
    • berre kom inn!
    • det er berre å forsvinne

Faste uttrykk

  • berre blåbær
    noko som er lite å bry seg om;
    ein bagatell
  • berre ikkje
    så nær som;
    utan (2, 4)
    • alle såg det, berre ikkje han
  • berre sorga
    mislukka, utan lyspunkt
  • berre så vidt
    med svært knapp margin;
    i svært liten grad
    • det var berre så vidt dei greidde seg
  • det skulle berre mangle
    brukt for å uttrykkje at noko er sagt eller gjort med glede eller som noko sjølvsagt
  • ikkje berre berre
    ikkje så heilt lett;
    krevjande
Artikkelside

luft

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk luft; same opphav som loft og lukt (1

Tyding og bruk

  1. gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
    Døme
    • rein luft;
    • rå luft;
    • varm luft;
    • trekkje frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bunden form: atmosfæren rundt jorda;
    ope rom mellom golv og tak eller over ein viss plass;
    Døme
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprengje noko i lufta
  3. åndeleg atmosfære, stemning
    Døme
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta
  4. Døme
    • god luft;
    • stygg luft

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    oversjå ein person med vilje
  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • få luft under vengene
    • om fugl: kome så høgt at vengene ber
    • få prøve seg, utfalde seg
  • gje luft
    gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
    • gje kjenslene luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
  • gå på lufta
    bli send, bli kringkasta
    • programmet går på lufta to gonger i veka
  • henge i lause lufta
    mangle tilknyting eller feste
  • liggje i lufta
    (om hending) vere ventande, vere underforstått
  • sjå ut i lufta
    sjå utan å feste blikket
  • springe i lufta
  • vere luft for nokon
    bli oversett med vilje
    • han er berre luft for henne
Artikkelside

henge i lause lufta

Tyding og bruk

mangle tilknyting eller feste;
Sjå: luft
Artikkelside

motivasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; jamfør motivere

Tyding og bruk

det å vere motivert for noko;
lyst til å handle på ein viss måte
Døme
  • mangle motivasjon for langvarig skulegang
Artikkelside

medvit, medvett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det at ein sjølv veit om det ein gjer, tenkjer eller kjenner;
    erkjenning;
    Døme
    • eit resultat av større kunnskap og auka medvit;
    • mangle historisk medvit;
    • vakne til medvit om noko;
    • ha ein stor plass i folks medvit
  2. det å kunne oppfatte og forstå omverda;
    vaken tilstand;
    Døme
    • pasienten kom til medvit att;
    • miste medvitet
Artikkelside
Side 1 av 6