Bokmålsordboka
oppdra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppdra | oppdrar | oppdrooppdrog | har oppdradd | oppdra! |
| har oppdratt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| oppdradd + substantiv | oppdradd + substantiv | den/det oppdradde + substantiv | oppdradde + substantiv | oppdragende |
| oppdratt + substantiv | oppdratt + substantiv | den/det oppdratte + substantiv | oppdratte + substantiv | |
Opphav
etter tysk erziehen; etter latin educareBetydning og bruk
lære (barn) opp til å oppføre seg på en bestemt måte og rette seg etter normene i miljøet de vokser opp i;
oppfostre;
jamfør oppdratt
Eksempel
- oppdra barna sine strengt;
- de var oppdratt til å hjelpe hverandre;
- oppdra ungdommer til å bli geriljakrigere
- brukt som adjektiv
- filmen har en oppdragende virkning