Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

løyve 2

verb

Opphav

norrønt leyfa ‘gi lov, tillate, rose’

Betydning og bruk

Eksempel
  • Stortinget vedtok å løyve to millioner til formålet

løyve 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt leyfi; beslektet med lov (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • be om løyve til å gjøre noe
  2. løyve (1, 1) fra offentlig myndighet, særlig til å drive en viss virksomhet;
    Eksempel
    • søke om løyve til å drive apotek

lov 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt lof, samme opprinnelse som lov (3; beslektet med love (3 og løyve (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gi noen lov til å gjøre noe;
    • lov til noe;
    • spørre om lov;
    • gjøre noe uten lov
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: fritaking, permisjon

oktroa

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

om eldre forhold: offentlig konsesjon;

oktroajere

verb

Opphav

fra fransk; samme opprinnelse som autorisere

Betydning og bruk

om eldre forhold: gi rett til;
gi løyve til;
jamfør oktroa

piratdrosje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

drosje som blir kjørt uten løyve;
jamfør pirat (2)

løyving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • løyvinger over statsbudsjettet

løyvehaver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har løyve (1, 2)

lege 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt læknir, læknari, av lækna ‘helbrede’

Betydning og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentlig løyve til å behandle sykdommer
    Eksempel
    • oppsøke lege;
    • sende bud etter legen;
    • en allmennpraktiserende lege
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: person med lignende utdanning og arbeid som en lege (1, 1)

kystskipper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med sertifikat som gir løyve til å føre fartøy av en viss størrelse