Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

kyss

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt koss, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

det å kjærtegne med å presse leppene mot noens munn, kinn eller annen del av kroppen
Eksempel
  • gi noen et kyss på kinnet;
  • få både kyss og klem

kysse

verb

Opphav

norrønt kyssa

Betydning og bruk

  1. berøre noe eller noen med leppene som uttrykk for kjærlighet, ærbødighet, vennskap eller lignende
    Eksempel
    • kysse hverandre til farvel;
    • kysse vertinnen på hånden;
    • kysse et helgenbilde;
    • kysse og kline
  2. brukt for å uttrykke forakt
    Eksempel
    • kyss meg bak!
    • kyss meg i ræva!
    • kyss meg på mandag!

nuss 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hnoss ‘klenodium, kostbarhet’

Betydning og bruk

  1. lite barn;
    Eksempel
    • mors lille nuss
  2. kjærtegn med munnen;
    Eksempel
    • nuss og kos

nuss 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

kjærtegn med munnen;
Eksempel
  • nuss og kos

hilse

verb

Opphav

norrønt heilsa, beslektet med hel (1, heil (2; hell (1 og helse

Betydning og bruk

  1. ønske vel møtt eller farvel med ord eller bevegelse
    Eksempel
    • hilse med hånden;
    • hilse i hånden;
    • de hilste hverandre med et kyss på kinnet;
    • den fremmede hilste ‘god kveld’ da han kom inn;
    • hilse velkommen til møtet
  2. overbringe en hilsen
    Eksempel
    • hils alle kjente;
    • jeg skal hilse fra foreldrene mine;
    • jeg skulle hilse og si takk for lånet
  3. i militæret: gjøre honnør (2)
    Eksempel
    • soldaten hilste med hånden til lua
  4. Eksempel
    • du må stikke innom og hilse på oss en dag;
    • i morgen skal jeg hilse på bestemor på sykehuset
  5. Eksempel
    • bli hilst med sterkt bifall;
    • mange hilste forslaget med glede

Faste uttrykk

  • hilse på noen
    si hei til noen;
    presentere seg for noen
    • jeg hilste på den nye kjæresten hennes i dag;
    • vi hilste så vidt på henne i byen i dag

kyssemunn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

munn som er klar til eller frister til kyss

klapp 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt klapp

Betydning og bruk

  1. klaps som gir fra seg en smellende, klaskende lyd
    Eksempel
    • få en klapp på enden
  2. det å klappe i hendene
    Eksempel
    • bravorop og klapp
  3. kjærtegn gjort med hånden
    Eksempel
    • kyss, klapp og klem

Faste uttrykk

  • få klapp på skulderen
    få ros

kjærtegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kjærlig og øm berøring (som klapp, kyss eller lignende) som tegn på kjærlighet eller varme følelser

smellkyss

substantiv intetkjønn

Opphav

av smelle (2

Betydning og bruk

smellende kyss

slengkyss

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kyss som en liksom slenger i vei med hånden

Nynorskordboka 14 oppslagsord

kyss

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt koss, opphavleg lydord

Tyding og bruk

det å kjærteikne med å presse leppene mot munn, kinn eller annan del av kroppen til nokon
Døme
  • få ein kyss til avskil;
  • kyss og klem;
  • kyss på kinnet;
  • vekkje kjærasten med ein kyss

kysse

kyssa

verb

Opphav

norrønt kyssa

Tyding og bruk

  1. syne kjærleik eller vyrdnad ved å presse leppene mot noko eller nokon;
    kjærteikne med munnen
    Døme
    • kysse brura;
    • kysse eit bilete;
    • kysse kvarandre;
    • kysse med open munn;
    • kysse og kline
  2. brukt for å uttrykkje forakt
    Døme
    • kyss meg bak!
    • kyss meg i rauva!

opphissing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å hisse opp;
    Døme
    • han vart anklaga for opphissing til vald
  2. uro, forarging, sinne
    Døme
    • koke av opphissing
  3. seksuell lyst
    Døme
    • skjelve av opphissing etter eit langt kyss

nuss

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nusse

Tyding og bruk

  1. kjærteikn med munnen;
    Døme
    • nuss og klem
  2. Døme
    • kjenne nussen av bjørn;
    • få nussen av noko

eldande 1

adjektiv

Opphav

av eld

Tyding og bruk

Døme
  • ein eldande tale;
  • eit eldande kyss

kyssemunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

munn som er klar til eller freistar til kyss

klapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klapp

Tyding og bruk

  1. klaps som gjev frå seg ein smellande, klaskande lyd
    Døme
    • få ein klapp på enden
  2. det å klappe i hendene
    Døme
    • bravorop og klapp
  3. kjærteikn gjort med handa
    Døme
    • få kyss og klapp

Faste uttrykk

  • få klapp på skuldra
    få ros

kjærteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å røre mildt og kjærleg ved nokon (med klapp, kyss eller liknande) som teikn på kjærleik eller varme kjensler

forsegle

forsegla

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og segl (1

Tyding og bruk

  1. stengje med segl (1, 1)
    Døme
    • forsegle ein konvolutt
  2. Døme
    • forsegle eit dokument
  3. dekkje slik at innhaldet ikkje kjem ut
    Døme
    • forsegle ei krukke;
    • flaska var forsegla
  4. stengje for tilgang;
    Døme
    • politiet forsegla døra til huset
  5. i overført tyding: fullbyrde, validere gjennom ein gest
    Døme
    • forsegle ei avtale med eit handtrykk;
    • forsegle kjærleik med eit kyss

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr; i tyding 7 etter italiensk la dolce vita

Tyding og bruk

  1. som smaker som sukker, motsett sur (2, 1)
    Døme
    • søte kaker, plommer;
    • safta var litt for søt;
    • søte sakersøtsaker
  2. som ikkje er sur;
    Døme
    • søt mjølk
  3. Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • sove søtt
  4. Døme
    • søte ord;
    • eit søtt kyss
  5. Døme
    • ein søt unge;
    • ein søt katt
  6. Døme
    • vere søt mot alle
    • (tilgjort) blid
      • eit søtt smil
    • snill
      • men søte deg, kva er det du gjer!
  7. i uttrykk

Faste uttrykk

  • leve det søte livet
    leve eit liv i fest og luksus