Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

karve 3

verb

Opphav

beslektet med lavtysk kerven ‘skjære’

Betydning og bruk

  1. skjære i småbiter, hakke med kniv
    Eksempel
    • karve sund noe;
    • karve i pipa
  2. skjære ut (i tre eller bein)
    Eksempel
    • hun karvet navnet inn i treet

Faste uttrykk

  • karva blad
    oppskåret bladtobakk
    • han røykte karva blad

karve 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karfi; samme opprinnelse som karavell

Betydning og bruk

om norrøne forhold: middels stor fraktebåt brukt langs kysten

karve 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk og fransk, fra middelalderlatin; opprinnelig arabisk karawija

Betydning og bruk

  1. toårig plante i skjermplantefamilien;
    Carum carvi
  2. frukt av karve (2, 1) brukt som krydder

hakke 2

verb

Opphav

av lavtysk hacken

Betydning og bruk

  1. slå eller hogge gjentatte ganger (med skarpt redskap)
    Eksempel
    • hakke med kniven i en plankestubb;
    • hakke hull på isen;
    • hønene hakket hverandre
  2. dele i småbiter;
    Eksempel
    • hakke urter;
    • hakke opp kjøtt;
    • hakke i stykker noe
  3. lyde ujevnt eller støtvis
    Eksempel
    • motoren hakket og harket;
    • han hakket og stammet
  4. i håndarbeid: hekle (3 på en spesiell måte

Faste uttrykk

  • hakke på noen
    stadig kritisere eller småskjenne på noen
  • hakke tenner
    skjelve (særlig av kulde) så tennene slår mot hverandre

karvekål

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

unge blader og rot av karve (2, 1), brukes som grønnsak

karveskurd

substantiv hankjønn

Opphav

av karve (3 og skurd (1

Betydning og bruk

utskjæring av geometriske figurer i treflate
Eksempel
  • et gammelt skrin med karveskurd

karving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • karving av tobakk
  2. Eksempel
    • holde på med karving i treverk
  3. utskjæring (2) eller utgraving (1) i tre, frukt, stein eller lignende
    Eksempel
    • stolryggen var dekorert med karving

karveakevitt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gjeldkarve

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skjermplante med enkelt- eller dobbeltfinnete blad som ligner litt på karve, pimpernell (3), Pimpinella saxifraga

surkål

substantiv hankjønn

Opphav

av sur

Betydning og bruk

oppskåret hvitkål eller rødkål som er gjæret eller kokt med eddik, sukker og karve

Nynorskordboka 12 oppslagsord

karve 3

karva

verb

Opphav

samanheng med lågtysk kerven ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. skjere i små bitar, hakke med kniv
    Døme
    • karve potetene;
    • karve i pipa
  2. skjere ut (i tre eller bein)
    Døme
    • han fann eit fyndord karva inn i veggen

Faste uttrykk

  • karva blad
    bladtobakk som er skoren opp
    • han fyller pipa med karva blad

karve 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karfi; same opphav som karavell

Tyding og bruk

om norrøne forhold: middels stor fraktebåt brukt langs kysten

karve 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk og fransk, frå mellomalderlatin; opphavleg arabisk karawija

Tyding og bruk

  1. plante i skjermplantefamilien;
    Carum carvi
  2. frukt av karve (2, 1) brukt som krydder

hakke 2

hakka

verb

Opphav

av lågtysk hacken

Tyding og bruk

  1. hogge eller pikke gong på gong (i eller på noko med skarp reiskap)
    Døme
    • hønene hakkar på kvarandre;
    • hakke med kniven i ein planke;
    • hakke hol på isen
  2. dele i småbitar;
    Døme
    • hakke persille;
    • hakke sund noko;
    • hakke opp noko
  3. lyde ujamt eller støytvis
    Døme
    • motoren harka og hakka;
    • dei stotra og hakka
  4. i handarbeid: hekle (3 på ein spesiell måte

Faste uttrykk

  • hakke på nokon
    stadig kritisere eller småskjenne på nokon
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre

karveskurd

substantiv hankjønn

Opphav

av karve (3 og skurd (1

Tyding og bruk

utskjering av geometriske figurar i treflate
Døme
  • kista er prydd med karveskurd

karvekål

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

unge blad og rot av karve (2, 1), blir brukt som grønsak

karveakevitt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

karving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • karving av tobakk
  2. Døme
    • halde på med karving i tre
  3. utskjering (1) eller utgraving i tre, frukt, stein eller liknande
    Døme
    • reiskapane var pynta med karving og rosemåling

surkål

substantiv hankjønn

Opphav

av sur (2

Tyding og bruk

oppskoren kvitkål som er gjæra eller kokt med eddik, sukker og karve

spisskum

substantiv hankjønn

Opphav

av latin cuminum ‘karve’

Tyding og bruk