Nynorskordboka
karavell
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein karavell | karavellen | karavellar | karavellane |
Opphav
gjennom fransk og spansk carabela, frå mellomalderlatin carabus; opphavleg frå gresk ‘kreps’Tyding og bruk
mindre seglskip med høgt akterdekk, særleg brukt i Middelhavet frå mellomalderen og til kring 1500