Bokmålsordboka
karving
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en karving | karvingen | karvinger | karvingene |
| hunkjønn | ei/en karving | karvinga | ||
Betydning og bruk
- det å karve (3, 1)
Eksempel
- karving av tobakk
- det å karve (3, 2)
Eksempel
- holde på med karving i treverk
- utskjæring (2) eller utgraving (1) i tre, frukt, stein eller lignende
Eksempel
- stolryggen var dekorert med karving