Nynorskordboka
karving
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei karving | karvinga | karvingar | karvingane |
Tyding og bruk
- det å karve (3, 1)
Døme
- karving av tobakk
- det å karve (3, 2)
Døme
- halde på med karving i tre
- utskjering (1) eller utgraving i tre, frukt, stein eller liknande
Døme
- reiskapane var pynta med karving og rosemåling