Bokmålsordboka
karavell
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en karavell | karavellen | karaveller | karavellene |
Opphav
gjennom fransk og spansk carabela, fra middelalderlatin carabus; opprinnelig fra gresk ‘kreps’Betydning og bruk
mindre seilskip med høyt akterdekk, særlig brukt i Middelhavet fra middelalderen og til ca. 1500