Bokmålsordboka
karve 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en karve | karven | karver | karvene |
Opphav
norrønt karfi; samme opprinnelse som karavellBetydning og bruk
om norrøne forhold: middels stor fraktebåt brukt langs kysten