Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 12 oppslagsord

høyrast

verb

Tyding og bruk

  1. lyde slik at ein oppfattar det
    Døme
    • bankinga høyrdest gjennom veggen
  2. gje inntrykk av;
    verke
    Døme
    • det høyrest lett ut;
    • eg høyrest sikkert tullete ut

høyre

høyra

verb

Opphav

norrønt heyra

Tyding og bruk

  1. oppfatte lyd;
    sanse med høyrsla
    Døme
    • høyre dårleg;
    • høyre ein lyd;
    • høyre ein stemme;
    • høyre naboen kome;
    • høyre kva ein seier
  2. få vite, bli fortalt;
    frette, røyne
    Døme
    • høyre nytt;
    • eg høyrer du har kjøpt bil;
    • har du høyrt maken!
    • der kan du høyre;
    • eg skal høyre om toget er i rute
  3. høyre med full merksemd;
    Døme
    • høyre på radio;
    • høyre på musikk;
    • sitje og høyre på ei historie;
    • høyr kva eg seier!
    • nei, høyr no her!
  4. innrette seg etter rådet eller oppfordringa til nokon
    Døme
    • når skal de høyre?
    • eg har prøvd å snakke til henne, men ho vil ikkje høyre
  5. spørje ut;
    Døme
    • bli høyrd i leksa
  6. i jus: la nokon få formidle si side av saka;
    jamfør høyring
    Døme
    • høyre båe partar i rettssaka;
    • mange instansar vart høyrde i samband med utgreiinga

Faste uttrykk

  • høyre etter
    lyde etter;
    lytte merksamt
    • høyre etter når nokon snakkar
  • høyre frå
    bli kontakta av;
    få bod frå
    • vente på å høyre frå nokon;
    • eg høyrde frå dei for nokre dagar sidan
  • høyre heime
    • ha opphavet sitt eller heimstaden sin
      • deltakarane høyrer heime i Fyresdal
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • låta høyrer heime i rocken;
      • det høyrer ingen stad heime
  • høyre hit
    ha rette plassen sin her, i denne samanhengen
    • av forfattarar som høyrer hit, kan ein nemne Undset
  • høyre inn under
    bli omfatta av, bli rekna til
    • området høyrer inn under ansvaret til politiet
  • høyre innom
    ta ein tur innom
  • høyre med
    vere knytt til;
    vere viktig å ha med
    • litt vin høyrer med;
    • det høyrer med til historia at det berre var eit uhell
  • høyre noko til
    høyre nytt eller tale om einkvan
    • høyrer du noko til sonen din?
  • høyre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har eg aldri høyrt om;
    • det var det første eg høyrde om saka
  • høyre saman
    danne ein heilskap;
    passe saman
    • høyre saman med nokon;
    • jakka høyrer saman med buksa
  • høyre til
    • vere ått av;
      vere del av, bli rekna med til;
      tilhøyre
      • brødet høyrer til måltidet;
      • det høyrer framtida til;
      • det høyrer til alderen
    • passe inn, i hop
      • ha ein stad å høyre til;
      • eg høyrer ikkje til i det miljøet
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund

lue 2

lua

verb

Opphav

gjennom mellomnorsk lúða ‘lyde, ha til innhald’, frå lågtysk luden; same opphav som lyde (2

Tyding og bruk

lyde (2, vere å høyre, høyrast
Døme
  • slik lua den soga

lyde 1

lyda

verb

Opphav

norrønt hlýða; samanheng med lyde (2 og lyd (1

Tyding og bruk

  1. freiste å høyre noko;
    Døme
    • stå og lyde ved døra
  2. høyre på noko;
    Døme
    • lyde på ei ny plate;
    • dei lydde på talaren med stor interesse
  3. følgje eller rette seg etter;
    Døme
    • no skal du lyde foreldra dine!
    • lyde Gud;
    • hunden lyder namnet sitt
  4. verke, fortone seg, høyrast
    Døme
    • påstanden lyder merkeleg;
    • det lydde som eit trugsmål
  5. ha ein viss ordlyd;
    ha eit visst innhald
    Døme
    • eg har gløymt korleis refrenget lyder;
    • dommen lydde på eitt års fengsel på vilkår

Faste uttrykk

  • lyde etter
    høyre nøye på

lydast

verb

Opphav

norrønt hlýðast; av lyde (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det lyddest eit rop
  2. bli fortald;
    gå som rykte
    Døme
    • det lydest at ho er betre
  3. sjå innom;
    Døme
    • lydast om nokon;
    • lydast inn til ein sjuk

låte

låta

verb

Opphav

norrønt láta; same opphav som la (3 og late (1

Tyding og bruk

  1. gje ein lyd eller tone frå seg;
    Døme
    • kva er det som læt så stygt?
    • få fløyta til å låte;
    • det lét ikkje i henne
  2. Døme
    • dette læt ikkje bra
  3. uttale seg, slå fast;
    seie, nemne
    Døme
    • det får vente til i morgon, lét han;
    • ho læt om at ho er redd
  4. Døme
    • låte på fela;
    • låte ein slått
  5. jamre seg;
    sutre, klage
    Døme
    • gråte og låte;
    • ha noko å låte for

Faste uttrykk

  • låte ille
    klage på noko;
    seie seg misnøgd med nokon
    • dei læt ille over grannen
  • låte på
    ymte frampå om noko
    • han lét på at han skulle fare
  • låte vel
    seie seg vel nøgd med noko;
    rose (3
    • låte vel om andre;
    • dei lét vel over maten

klinge 2

klinga

verb

Opphav

norrønt klingja ‘ringje med klokke’; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gje klang;
    lyde melodisk
    Døme
    • klokka klang;
    • instrumenta kling i lag
  2. om røyst, lyd: tone eller lyde reint eller klart
    • brukt som adjektiv
      • ein klingande latter
  3. ha ein viss språktone
    Døme
    • klingande hallingmål
  4. høyrast ut som;
    gje inntrykk av
    Døme
    • det kling russisk
  5. lyde særmerkt eller slåande
    Døme
    • eit namn som kling godt

Faste uttrykk

høyrleg

adjektiv

Tyding og bruk

som kan høyrast
Døme
  • lyden var knapt høyrleg

høyrevidd, høyrevidde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

område der noko kan høyrast
Døme
  • vere utanfor høyrevidd

uhøyrleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje kan høyrast
Døme
  • kviskre med mest uhøyrleg røyst