Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
52 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

høye

verb

Betydning og bruk

berge inn høy (1
Eksempel
  • høye inn tolv lass
Artikkelside

høy 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hey

Betydning og bruk

tørket gress brukt som dyrefôr
Eksempel
  • nyslått høy;
  • vende høy
Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Betydning og bruk

  1. hel, uten unntak;
    i fullt omfang
    Eksempel
    • bruke all fritiden sin på idrett;
    • få alt høyet i hus;
    • få med alle foreldrene;
    • det er tydelig for all verden;
    • spise opp all maten;
    • i all framtid;
    • i all evighet;
    • all slags folk;
    • han forstod ikke alt de sa;
    • hun har vært konservativ all sin tid;
    • i alle fall
  2. i (altfor) stor mengde
    Eksempel
    • være lei av alt bråket;
    • hvorfor alt dette oppstyret?
    • la oss slippe all denne sytinga
  3. størst mulig, største
    Eksempel
    • med all mulig velvilje;
    • i all hast;
    • det er all grunn til bekymring
  4. hva som helst;
    enhver form for
    Eksempel
    • all mat er ikke like god;
    • alle ting fikk større betydning;
    • alt håp er ute;
    • det går over all forstand
  5. hver eneste;
    hver og en
    Eksempel
    • ikke alle dager er like;
    • alle mann på dekk!
    • slik har det vært gjort i alle år;
    • det er på alle måter et godt tilbud;
    • se en sak fra alle sider
    • brukt som substantiv:
      • alle og enhver;
      • alles øyne hvilte på henne;
      • alle må registrere seg
  6. brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
    det hele;
    det eneste
    Eksempel
    • alt er ikke sagt i denne saken;
    • alt var bedre før;
    • ikke for alt i verden!
    • alt vel!
    • alt i orden;
    • alt eller ingenting;
    • det rareste av alt;
    • være med på alt som er gøy;
    • musikken betyr alt for ham;
    • det var alt for i dag;
    • alt som var igjen
  7. brukt foran relativsetning: så mye som
    Eksempel
    • vi sprang alt det vi orket;
    • de gjorde alt de kunne

Faste uttrykk

  • all PR er god PR
    all (offentlig) oppmerksomhet er bra
  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • all ting
    det hele;
    alt mulig;
    jamfør allting (2
    • han styrer med all ting her;
    • all ting ble bedre etterpå;
    • da kan all ting skje
  • alle sammen
    mest om personer: alle (av et visst antall)
    • alle sammen møtte opp;
    • kjære alle sammen!
  • alle var der
    bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
  • alt annet enn
    slett ikke
    • hun var alt annet enn blid
  • alt etter
    i samsvar med;
    avhengig av
    • alt etter forholdene;
    • det er alt etter som en tar det
  • alt i alt
    i det store og hele;
    til sammen
    • alt i alt kan vi være godt fornøyd;
    • alt i alt var det en fortjent seier
  • alt mellom himmel og jord
    alt mulig
  • alt sammen
    det hele;
    det som skal regnes med
    • du får alt sammen for 100 kroner
  • alt som kan krype og gå
    alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
  • feie all tvil til side
    overbevise alle
  • framfor alt
    mer enn noe annet;
    først og fremst
  • i all enkelhet
    på en enkel måte;
    uten noe ekstra
  • i all korthet
    helt kort (sagt)
    • planen går i all korthet ut på følgende:…
  • i alle måter
    på alle vis
    • ha det godt i alle måter
  • i alt
    til sammen;
    totalt
    • utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
  • når alt kommer til alt
    etter at alt er sagt og gjort
  • over all forventning
    svært bra
  • over alle hauger
    langt borte;
    langt av sted
  • på alle fire
    på kne og hender
    • krabbe på alle fire
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadet
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
  • én for alle og alle for én
    slik at hver enkelt har fullt ansvar
  • én gang for alle
    slik at en ikke behøver å gjenta det
    • nå har jeg sagt det én gang for alle;
    • betale én gang for alle
Artikkelside

nafse

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • kua nafser i høyet
Artikkelside

krasle

verb

Opphav

beslektet med krase og kratt , opprinnelig ‘noe krypende’

Betydning og bruk

lage skrapende, raslende lyd
Eksempel
  • musene kraslet inne i høyet
Artikkelside

høyonn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

onn da en får høyet i hus;
Artikkelside

høymo

substantiv intetkjønn

Opphav

av høy (1 og mo (2

Betydning og bruk

avfall og rusk som ligger igjen når høyet fjernes;
Artikkelside

innkjøre

verb

Betydning og bruk

  1. kjøre inn under tak
    Eksempel
    • alt høyet er innkjørt
  2. ta igjen deltager i billøp, sykkelløp eller lignende;
    innhente
    Eksempel
    • bli innkjørt i oppløpet
  3. vinne penger, premier eller lignende i et løp (2)
    Eksempel
    • alpinisten har passert 200 000 kroner innkjørt i år
  4. om bruksdyr: temmet så det kan kjøres med
    Eksempel
    • hestene var innkjørte og skulle gå i tospann
  5. prøve ut og gjøre skikket til vanlig drift
    Eksempel
    • en motor må innkjøres før den kan yte sitt beste;
    • det nye systemet er ikke innkjørt ennå
Artikkelside

dyrefôr, dyrefor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mat til dyr (1, 1), særlig husdyr
Eksempel
  • bruke høyet til dyrefôr
Artikkelside

fjøslem

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rom over fjøs;
jamfør lem (1, 2)
Eksempel
  • gjemme seg i høyet på fjøslemmen
Artikkelside

Nynorskordboka 37 oppslagsord

høy

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hey

Tyding og bruk

slege gras som er tørka (eller som skal tørkast) og skal nyttast til husdyrfôr
Døme
  • såte høy;
  • nyslege høy
Artikkelside

ranke 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lang og smal, opphøgd rad av noko;
rad av planter
Døme
  • rake høyet i hop i rankar;
  • to rankar skal lukast;
  • rankar av vindruer
Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Tyding og bruk

  1. heil, utan unntak;
    i fullt omfang
    Døme
    • bruke all fritida til idrett;
    • få alt høyet i hus;
    • få med alle foreldra;
    • det er tydeleg for all verda;
    • ete opp all maten;
    • i all framtid;
    • all slags folk;
    • han forstod ikkje alt dei sa;
    • ho har vore konservativ i all si tid
  2. i (altfor) stor mengd
    Døme
    • vere lei av alt bråket;
    • kvifor alt dette oppstyret?
    • lat oss sleppe all denne sytinga
  3. størst mogleg, største
    Døme
    • med all mogleg velvilje;
    • i all hast;
    • det er all grunn til å nekte
  4. kva som helst;
    kvar einaste form for
    Døme
    • all mat er ikkje like god;
    • alle ting – allting;
    • all von er ute;
    • det går over all forstand;
    • over all forventing
  5. kvar einaste;
    kvar og ein
    Døme
    • ein gong for alle;
    • ikkje alle dagar er like;
    • alle mann på dekk!
    • slik har det vore gjort i alle år;
    • det er eit godt tilbod på alle måtar;
    • sjå ei sak frå alle sider
    • brukt som substantiv
      • alle må registrere seg;
      • alle var der
  6. Døme
    • dagen er all
  7. brukt som substantiv i nøytrum eintal: allting (2;
    det heile;
    det einaste
    Døme
    • alt er ikkje sagt i denne saka;
    • alt var betre før;
    • ikkje for alt i verda!
    • alt vel!
    • alt i orden;
    • alt eller ingenting;
    • det raraste av alt;
    • vere med på alt som er gøy;
    • fotballen er alt for henne;
    • det var alt for i dag;
    • alt som var igjen
    • kollektivt om folk
      • alt som kan krype og gå
  8. brukt framfor relativsetning: så mykje som
    Døme
    • vi sprang alt det vi orka;
    • dei gjorde alt dei kunne

Faste uttrykk

  • all igjennom
    heilt ut;
    heilt igjennom
    • bli kald all igjennom
  • all PR er god PR
    all (offentleg) merksemd er bra
  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • all ting
    det heile;
    alt mogleg; jamfør allting (2
    • han styrer med all ting her;
    • all ting vart slik som dei ønskte seg;
    • da kan all ting skje
  • alle saman
    mest om personar: alle (av eit visst tal);
    dei som er rekna med
    • dei kom, alle saman;
    • kjære alle saman!
  • alle slag
    så mange eller fleire sortar enn ventande;
    all slags
    • alle slag varer å sjå på
  • alt anna enn
    slett ikkje
    • oppgåvene var alt anna enn lette
  • alt i alt
    i det store og heile;
    til saman
    • alt i alt kan vi vere godt nøgde;
    • alt i alt var det ein fortent siger
  • alt mellom himmel og jord
    alt mogleg
  • alt saman
    det heile;
    det som skal reknast med
    • du får alt saman for 100 kroner
  • alt som kan krype og gå
    alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
  • feie all tvil til side
    overtyde alle
  • framfor alt
    meir enn noko anna;
    først og fremst
  • i all æve
    for alltid
  • i alle måtar
    på alle vis
    • ein staut kar i alle måtar
  • i alt
    til saman;
    totalt
    • utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
  • når alt kjem til alt
    etter at alt er sagt og gjort
  • over alle haugar
    langt borte;
    langt av stad
  • på alle fire
    på kne og hender
    • krype på alle fire
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
  • éin for alle og alle for éin
    slik at kvar enkelt har fullt ansvar
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle
Artikkelside

rygge, ryggje

rygga, ryggja

verb

Opphav

av rygg

Tyding og bruk

  1. fare, gå, køyre baklengs;
    attre seg;
    Døme
    • rygge inn i garasjen
  2. få til å gå (styre, køyre) baklengs
    Døme
    • rygge hesten, bilen
  3. leggje eller ta på ryggen
    Døme
    • rygge høyet

Faste uttrykk

  • rygge tilbake
    ikkje våge å gje seg i kast med;
    vike for
    • dei ryggar tilbake for ansvar;
    • han rygga tilbake for tanken på å nytte makt
Artikkelside

løe

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hlǫðu, av hlaða; same opphav som lade (1

Tyding og bruk

  1. hus til å lagre høy, korn og liknande i;
    Døme
    • dei fekk berga alt høyet inn i løa
  2. lagerrom for høy i driftsbygning;
  3. driftsbygning der lagerrom for høy og korn, fjøs og eventuelt andre husdyrrom er samla under eitt tak;
Artikkelside

høyonn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

onn da ein får høyet i hus;
Artikkelside

høye 2

høya

verb

Tyding og bruk

arbeide med høyet;
drive høyberging
Døme
  • vi har høya i dag;
  • høye tolv lass
Artikkelside

høytak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å hauste inn høy
  2. rett til å hauste høyet på ein stad
  3. stad der høyet blir hausta
Artikkelside

gaffel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; truleg samanheng med gap (2

Tyding og bruk

  1. reiskap med eit skaft som endar i to eller fleire spisse greiner eller tindar, brukt til å ete med eller lesse med
    Døme
    • ete med kniv og gaffel;
    • lesse høyet med gaffel
  2. innretning som liknar på gaffel (1) til å halde eller feste noko med
    Døme
    • gaffelen på ein sykkel
  3. rundholt på seglbåt som held øvste kanten av gaffelseglet
  4. i sjakk: det at ein bonde trugar to av offiserane til motspelaren samstundes

Faste uttrykk

  • på gaffelen
    innanfor rekkjevidd
    • vi hadde sigeren på gaffelen
  • skrive rekning med gaffel
    ta grovt betalt
    • advokaten har skrive rekning med gaffel
Artikkelside

hemse 3

hemsa

verb

Opphav

samanheng med hamse (2

Tyding og bruk

  1. samle snøgt, skrape i hop;
    hamse
    Døme
    • hemse inn høyet før regnet kjem
  2. trivle etter orda, stote
Artikkelside
Side 1 av 4