Bokmålsordboka
høyonn
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en høyonn | høyonnen | høyonner | høyonnene |
| hunkjønn | ei/en høyonn | høyonna | ||
Betydning og bruk
onn da en får høyet i hus;