Avansert søk

96 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

hundre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hundrað

Betydning og bruk

mengde på 100;
Eksempel
  • et halvt hundre;
  • ett hundre kroner;
  • to hundre år;
  • det møtte opp flere hundre;
  • i hundrer av år;
  • hundrer stod i kø for å sikre seg billetter

hundre 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hundrað

Betydning og bruk

  1. grunntallet 100
    Eksempel
    • bli hundre år;
    • boka koster 100 kroner
  2. brukt i overdrivelse om høyt antall
    Eksempel
    • jeg har gjentatt dette sikkert hundre ganger

Faste uttrykk

  • være helt i hundre
    være svært begeistret eller oppsatt på noe

prosent 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av italiensk per cento ‘for, av hundre’

Betydning og bruk

  1. for hvert hundre, hundredel;
    forkorting pst., symbol %
    Eksempel
    • banken gir 9 prosent rente pro anno
  2. antall per hundre;
    Eksempel
    • en stor prosent av befolkningen

Faste uttrykk

  • hundre prosent
    fullt ut, helt
    • du kan stole hundre prosent på ham

hundre prosent

Betydning og bruk

fullt ut, helt;
Eksempel
  • du kan stole hundre prosent på ham

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være vel og bra;
    • gjøre vel mot noen;
    • vel bekomme!
    • vel møtt!
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • stå vel til
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. rikelig, fullt ut
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • talen var vel langi lengste laget;
    • 50 kg og vel så det;
    • vel hundre deltakerelitt over hundre;
    • lønnen var vel fortjent
  4. riktignok, rett nok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig
  5. som konstatering, oppsummering
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • vel, så sier vi det slik;
    • ja vel, som du vil;
    • vel, har du mer å si?
  6. for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  7. for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  8. om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
    • i utrop:
      • det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

  • så vel som
    like fullt som
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt

over

preposisjon

Opphav

trolig av lavtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Betydning og bruk

  1. i sammenligning: på et høyere trinn eller nivå enn;
    høyere enn, større enn;
    Eksempel
    • skiltet henger over døra;
    • bygda ligger 500 meter over havet;
    • han er over pensjonsalderen;
    • hun går i klassen over meg;
    • styre over noen
    • brukt som adverb:
      • bo i etasjen over
  2. Eksempel
    • dikteren over alle diktere;
    • menneskerettighetene går over alle andre lover
  3. ovenfra og ned på
    Eksempel
    • få en bøtte vann over seg;
    • ønske vondt over sin neste
  4. Eksempel
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over et arbeid;
    • kaste seg over motstanderen
  5. på overflaten av;
    Eksempel
    • han strøk barnet over håret;
    • folde hendene over brystet;
    • være brun over hele kroppen;
    • uvær over hele Nord-Norge
  6. Eksempel
    • ha slåbrok over pyjamasen
  7. eller til den andre siden av
    Eksempel
    • stien fører over fjellet;
    • ro over vannet;
    • over gata
  8. Eksempel
    • tog til Kristiansand over Kongsberg
  9. Eksempel
    • holde en tale over radio
  10. videre enn (noe som danner en begrensning)
    Eksempel
    • elva gikk over sine bredder;
    • sette seg ut over loven;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. mer enn
    Eksempel
    • det var over hundre deltakere i rennet;
    • klokka er over ti;
    • by over noen
  12. til slutten av;
    gjennom (en viss tid)
    Eksempel
    • bli natta over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • forestillingen er over;
      • uværet drev over
  13. brukt i uttrykk for sinnsbevegelse, sinnstilstand eller lignende: på grunn av, når det gjelder
    Eksempel
    • glede seg over livet;
    • være fornærmet over noe;
    • sørge over noen
  14. brukt i forbindelse med betegnelse på emne, gjenstand for en åndsvirksomhet eller et åndsprodukt:
    Eksempel
    • tenke over noe;
    • bli klar over hva som skjedde;
    • holde preken over et bibelsted;
    • lage en liste over hva en ønsker seg til jul
  15. i forbindelse med visse verb: i to stykker
    Eksempel
    • sage over et tre;
    • file over en jernstang

Faste uttrykk

  • gi seg over
    overgi seg;
    miste motet;
    bli helt maktesløs eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    bedre seg
    • det går over hvis du bare er tålmodig
  • komme over
    • støte på;
      finne tilfeldig
      • de kom over et godt tilbud
    • legge motgang eller krise bak seg
      • hun kom aldri over konkursen
  • over ende
    ned fra oppreist stilling;
    hodestups, om kull
    • trærne blåste over ende;
    • hun ble dyttet over ende;
    • bli slått over ende av en bølge;
    • bedriften er i ferd med å gå over ende
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • nå er det over og ut for samarbeidet
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • stå over
    ikke delta (i forventet aktivitet)
    • han måtte stå over rennet
  • våke over
    ha jevnt tilsyn med
    • de måtte våke over den syke

cent

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; av latin centum ‘hundre’

Betydning og bruk

skillemynt verdt en hundredel av hovedmynten
Eksempel
  • 1 amerikansk eller kanadisk dollar = 100 cent;
  • 1 euro = 100 cent

Faste uttrykk

  • ikke en cent
    ingen penger;
    (absolutt) ingenting
    • han eier ikke en cent
  • ikke ta fem cent for
    ikke unnse, skamme seg, vike tilbake for;
    ikke ta fem øre for
    • hun tar ikke fem cent for å fornærme noen

nær 2

adverb

Opphav

norrønt nær, opprinnelig komparativ av ná- jamfør nærmere (2 og nærmest

Betydning og bruk

  1. ikke langt borte;
    like ved
    Eksempel
    • fødselen er nær forestående;
    • bo nær byen;
    • være døden nær
  2. intimt, tett
    Eksempel
    • hun stod den avdøde nær;
    • han er nær knyttet til familien
  3. Eksempel
    • tjene nær 200 kroner timen;
    • det hadde nær gått galt

Faste uttrykk

  • fjern og nær
    over alt, flere steder
    • det kom gjester fra fjern og nær;
    • hun sendte julegaver til fjern og nær
  • ligge nær
    være naturlig (3) eller forståelig;
    være nærliggende
    • det ligger nær å anta at det var hun som hadde gjort det
  • nær sagt
    nesten;
    så å si
    • det var gode tilbud på nær sagt alle varene;
    • jeg kunne gjøre nær sagt hva som helst
  • nær ved/på
    på nippet til;
    nesten
    • nær på hundre gjester kom på festen;
    • hun var nær ved å stryke på eksamen
  • på langt nær
    slett ikke;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt ennå;
    • jeg er ikke på langt nær ferdig
  • på én nær
    med ett unntak
    • alle sangene, på én nær, var på engelsk;
    • på hotellet var alle rom, på ett nær, fulle
  • så nær som
    unntatt
    • hele familien kom i bryllupet så nær som en onkel i Australia
  • ta seg nær av
    være svært lei for;
    sørge over
    • han tok seg veldig nær av kritikken
  • trø/gå/komme noen for nær
    fornærme eller krenke noen

nær ved/på

Betydning og bruk

på nippet til;
nesten;
Se: nær
Eksempel
  • nær på hundre gjester kom på festen;
  • hun var nær ved å stryke på eksamen

massegrav

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

grav (1, 1) for mange mennesker
Eksempel
  • over hundre lik ble lagt i massegraven

Nynorskordboka 46 oppslagsord

hundre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hundrað

Tyding og bruk

mengd på 100;
Døme
  • eit heilt hundre;
  • fem hundre kroner;
  • to hundre år;
  • fleire hundre hadde samla seg på torget

hundre 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hundrað

Tyding og bruk

  1. grunntalet 100
    Døme
    • bli hundre år;
    • boka kosta 100 kroner
  2. brukt i overdriving om høgt tal
    Døme
    • dette har eg da teke opp att hundre gonger!

Faste uttrykk

  • vere heilt i hundre
    vere svært oppglødd eller ivrig på noko

prosentil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i statistikk: grenseverdi mellom to intervall i ei datamengd som er delt i hundre og ordna i stigande rekkjefølgje;
Døme
  • den femtiande prosentilen er den same som medianen

prosent 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av italiensk per cento ‘for, av hundre’

Tyding og bruk

  1. forkorta pst., symbol %
    Døme
    • ti prosent rente pro anno
  2. tal per hundre;
    Døme
    • ein stor prosent av folket

Faste uttrykk

  • hundre prosent
    fullt ut, heilt
    • arbeidsplassane er 100 prosent trygge

poeng

substantiv inkjekjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; frå latin

Tyding og bruk

  1. talverdi nytta til måling og gradering
    Døme
    • få hundre poeng i pilkast;
    • realløna steig to poeng;
    • talaren skåra mange poeng
  2. viktig eller slåande moment;
    hovudsak, kjerne
    Døme
    • poenget er at politikken er endra;
    • vitsen er utan poeng

Faste uttrykk

  • dele poeng
    i idrett: spele uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • vinne/sigre på poeng
    sigre ved å ha fått flest poeng (i idrettar som boksing og bryting)

leve 2

leva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lifa

Tyding og bruk

  1. ha liv;
    vere til;
    jamfør levande (1)
    Døme
    • leve lenge;
    • ho levde i nesten i hundre år;
    • lever bestefar din enno?
  2. livnære seg;
    livberge seg
    Døme
    • ikkje ha noko å leve av;
    • dei levde på knekkebrød og nudlar;
    • vi lever for hundre kroner dagen;
    • dei har levd på trygd dei siste månadene
  3. vere i ein viss tilstand eller på ein viss stad;
    ha det på ein viss måte;
    Døme
    • eg levde lenge på den gode opplevinga;
    • leve lykkeleg;
    • dei har levd i utlandet i mange år;
    • vi lever i overflod
  4. stelle seg;
    bere seg åt
    Døme
    • dei lever farleg;
    • studentane må leve opp til visse krav
  5. vere aktuell;
    bli ståande;
    Døme
    • Ibsen sine drama kjem til å leve vidare;
    • minnet om henne lever framleis
  6. brukt i helsingar
    Døme
    • du får leve så vel!
    • lev vel!
  7. brukt i ynske eller utrop
    Døme
    • leve kongen!
    • kongen leve!

Faste uttrykk

  • den som lever, får sjå
    den som lever lenge nok, vil få vite korleis det går;
    det vil framtida vise
  • leve av/på luft og kjærleik
    leve utan materielle gode
    • de kan ikkje leve på luft og kjærleik
  • leve for noko/nokon
    ofre seg for noko eller nokon
    • ho lever for ungane
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • leve i håpet
    trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
  • leve i lag
    bu saman (og ha seksuelt samliv)
    • dei har levd i lag i mange år
  • leve livet
    nyte livet
    • i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
  • leve med i
    vere engasjert i
  • leve med
    finne seg i;
    tole
    • eg må berre leve med ryggplagene
  • leve opp
    nå vaksen alder
  • leve på nokon
    la nokon andre forsørgje seg
    • ho lever på foreldra
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • leve ut
    få utløp for, til dømes eit behov;
    realisere
    • no lever eg ut den store draumen
  • lære så lenge ein lever
    stadig lære noko nytt i livet;
    aldri bli utlært

kubikk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kubus

Tyding og bruk

  1. kortform av ei rekkje samansetningar med kubikk- som førsteledd
    Døme
    • kassa tek fem kubikk;
    • sanden kosta 500 kr kubikken;
    • motoren er på ni hundre kubikk;
    • rekne kubikk
  2. førsteledd i ord som har med rommål eller tredje potens (2) å gjere;

kalkulere

kalkulera

verb

Opphav

gjennom fransk calculer, jamfør kalkyle; frå gammallatin, av calculus

Tyding og bruk

gjere overslag over;
rekne (ut)
Døme
  • kalkulere ei vare;
  • kalkulere prisen til hundre kroner
  • brukt som adjektiv: som er rekna med;
    • ein kalkulert risiko;
    • ein kalkulert provokasjon;
    • ein kaldblodig og kalkulerande drapsmann

Faste uttrykk

  • kalkulere med
    rekne med

hekatombe

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk hekaton ‘hundre’ og bus ‘okse’, opphavleg ‘offer på 100 oksar’

Tyding og bruk

stort offer

hekto-

prefiks

Opphav

av fransk hecto-; av gresk hekaton ‘hundre’

Tyding og bruk

prefiks (1) som viser at måleininga som kjem etter, skal gongast med hundre;
i ord som hektogram og hektoliter