Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
29 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

holt 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘tre, skog’; samme opprinnelse som tysk Holz ‘tre’

Betydning og bruk

stang eller stykke laget av tre
Artikkelside

holt 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt holt

Betydning og bruk

lite skogstykke;
Artikkelside

hule 2, hole 3

verb

Opphav

norrønt hola; jamfør hul

Betydning og bruk

gjøre hul;
grave (ut)

Faste uttrykk

  • hule ut
    • gjøre hul
      • hule ut en stokk
    • i overført betydning: ødelegge eller svekke (noe) innenfra
      • inflasjonen huler ut pengeverdien
Artikkelside

hole 5

verb

Opphav

av tysk holen ‘hente’

Betydning og bruk

skaffe seg;
få tak i
Eksempel
  • i den bransjen er det penger å hole
Artikkelside

hul, hol 3

adjektiv

Opphav

norrønt holr

Betydning og bruk

  1. som har et tomt rom innvendig
    Eksempel
    • en hul trestamme;
    • veggen var hul
  2. som har rundaktig, skålformet fordypning
    Eksempel
    • ha hule kinn
  4. Eksempel
    • hule fraser;
    • mye av det han sier, virker hult
  5. Eksempel
    • en hul stemme;
    • en hul hoste

Faste uttrykk

  • ha i sin hule hånd
    ha fullstendig kontroll over
    • han har dem i sin hule hånd
Artikkelside

lund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lundr

Betydning og bruk

  1. mindre samling av trær;
  2. vigslet sted utendørs
    Eksempel
    • den hellige lunden
Artikkelside

kryssholt

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

jamfør holt (1

Betydning og bruk

T-formet feste for tau på båter
Artikkelside

ibenholt

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

forleddet av latin ebenus, av gresk ebenos, etterleddet av lavtysk holt ‘tre’; påvirket av middelhøytysk ibenholt

Betydning og bruk

hardt, tungt og mørkt treslag, særlig av planteslekta Diospyros
Artikkelside

snar 1

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med snare (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • fuglene fløytet inne i snaret;
  • skogsnar, gransnar
Artikkelside

skogholt, skauholt

substantiv intetkjønn

Opphav

av holt (2

Betydning og bruk

mindre skogstykke
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

holt 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘tre, skog’; same opphav som tysk Holz ‘tre’

Tyding og bruk

stong eller stykke laga av tre
Artikkelside

holt 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt holt

Tyding og bruk

lite skogstykke;
Artikkelside

hole 4, hóle 4

hola, hóla

verb

Opphav

av tysk holen ‘hente’

Tyding og bruk

skaffe seg;
få tak i
Døme
  • i den bransjen er det pengar å hole
Artikkelside

hol 3

adjektiv

Opphav

norrønt holr

Tyding og bruk

  1. med tomrom innvendig
    Døme
    • ein hol trestamme;
    • veggen var hol
  2. Døme
    • eit holt kinn
  4. Døme
    • det var berre hole frasar
  5. Døme
    • ei hol stemme;
    • ein hol hoste

Faste uttrykk

  • ha i si hole hand
    ha fullstendig kontroll over
    • ho hadde publikum i si hole hand
Artikkelside

lund 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lundr

Tyding og bruk

  1. mindre samling av tre;
  2. vigd stad utandørs
    Døme
    • den heilage lunden
Artikkelside

kryssholt

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør holt (1

Tyding og bruk

T-forma feste for tau på båtar
Artikkelside

ibenholt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

føreleddet av latin ebenus, av gresk ebenos, etterleddet av lågtysk holt ‘tre’; påverka av mellomhøgtysk ibenholt

Tyding og bruk

hardt, tungt og mørkt treslag, særleg av planteslekta Diospyros
Artikkelside

kjerre 2

substantiv hankjønn

Opphav

av kjerr

Tyding og bruk

Artikkelside

furuholt, fureholt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

holt (2 der det veks furu
Artikkelside

friholt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av lågtysk wrifholt ‘tre ein gnir mot’; jamfør holt (1

Tyding og bruk

rund bjelke på skipsreling som tek imot støyt når skipet legg til kai;
Artikkelside
Side 1 av 2