Avansert søk

184 treff

Bokmålsordboka 75 oppslagsord

hogge, hugge

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Betydning og bruk

  1. svinge eller slå et skarpt redskap mot eller inn i noe eller noen
    Eksempel
    • løfte øksa og hogge til;
    • motstanderne ble hogd ned;
    • hogge ved;
    • hogge hull på isen;
    • hogge til et emne;
    • bokstavene var hogd inn i fjellet;
    • båten var hogd ut av en trestamme;
    • hogge seg i foten;
    • hogge seg vei gjennom krattet;
    • hogge ned for fote
  2. Eksempel
    • hogge tennene i kjøttet;
    • ormen hogg i støvelen min;
    • hogge kloa i noe;
    • hun hogg tak i ham
  3. Eksempel
    • skipet hogg i den grove sjøen;
    • båten lå og hogg mot bryggekanten

Faste uttrykk

  • hogge i
    snakke hardt og brått
    • han hogde i så vi hoppet i stolene
  • hogge opp
    ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut et skogsfelt

presis

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin praecidere ‘hogge, skjære av foran’

Betydning og bruk

  1. nøyaktig, korrekt
    Eksempel
    • en presis beskrivelse
    • brukt som adverb:
      • arbeide presist
  2. Eksempel
    • være presis til måltidene
  3. brukt som adverb, særlig om tidspunkt: akkurat
    Eksempel
    • møtet begynner presis klokka tolv

klore 2

verb

Opphav

norrønt klóra; beslektet med klo

Betydning og bruk

  1. rive eller rispe med klør eller negler
    Eksempel
    • klore noen på kinnet;
    • bite og klore;
    • klore seg til blods
  2. hogge, gripe tak med klør eller fingrer
    Eksempel
    • klore seg fast;
    • klore seg til bergveggen
  3. skrive eller tegne slurvete
    Eksempel
    • klore sammen et brev

Faste uttrykk

  • klore til seg
    grafse til seg
    • klore til seg en billett til konserten

isøks

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

øks til å hogge i isen med ved isklatring og brevandring

ispil

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

omdannet av isbil(e) ‘isøks’

Betydning og bruk

treskaft med jernspiss til å hogge hull på is (3) med

isfiske

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fiske som drives på islagte vann ved å bore eller hogge hull gjennom isen for snøret

tømmer

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt timbr

Betydning og bruk

(avkvistede og avbarkede) trestammer som materiale
Eksempel
  • hogge, kjøre, fløte tømmer

marmor

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt marman; av gresk marmaros ‘steinblokk’

Betydning og bruk

hard, krystallinsk kalkstein
Eksempel
  • hogge i marmor;
  • søyler av marmor

lumpe

verb

Opphav

av lump

Betydning og bruk

hogge et råttent stykke av en trestokk;
skjære en lump (1) av en stokk

meisle

verb

Opphav

av tysk meisseln; jamfør meisel

Betydning og bruk

  1. hogge ut og bearbeide med hammer og meisel
    Eksempel
    • han stod som meislet i stein
  2. brukt som adjektiv: med klare, regelmessige linjer
    Eksempel
    • meislede ansiktstrekk
  3. i overført betydning: feste seg i bevisstheten
    Eksempel
    • ulykken vil for alltid stå meislet i hukommelsen hennes

Faste uttrykk

  • meisle ut
    • lage til med meisel
      • meisle ut en fugl i marmor
    • utarbeide, forme
      • meisle ut en havbrukspolitikk

Nynorskordboka 109 oppslagsord

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

  1. svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
    Døme
    • hogge eit tre;
    • hogge øksa i stabben;
    • hogge ved;
    • hogge med sverd;
    • hogge av ein finger;
    • hogge seg i foten;
    • hogge hol på isen;
    • hogge i stein med ein meisel;
    • hogge til eit emne;
    • hogge ned for fote
  2. Døme
    • høna hogg etter meg;
    • hogge tennene i kjøtet;
    • hogge kloa i noko;
    • ho hogg tak i han
  3. om fartøy: stampe (2, 4), stange
    Døme
    • skipet hogg mot grunnen;
    • båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

  • hogge i
    tale hardt og brått
    • han hogg i så vi hoppa i stolane
  • hogge opp
    ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut eit skogsfelt

brensel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

fast, flytande eller gassforma vyrke som frigjer energi når det brenn;
Døme
  • hogge ved til brensel;
  • bruke kol som brensel

Faste uttrykk

  • fossilt brensel
    brennbart, organisk materiale (som kol, olje og naturgass) som finst i jorda

opphogging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å hogge opp
Døme
  • selje båten til opphogging

orke 2

orka

verb

Opphav

norrønt orka; samanheng med yrke

Tyding og bruk

  1. ha krefter til;
    Døme
    • ho orka ikkje å reise seg;
    • et alt du orkar
  2. vere villig til;
    Døme
    • eg orkar ikkje å hogge ved i dag
  3. Døme
    • eg orkar ikkje meir mas;
    • eg orka ikkje den fyren
  4. ha hjarte til
    Døme
    • han orka ikkje å drepe ei fluge eingong
  5. Døme
    • det orkar ikkje takk

presis

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin praecidere ‘hogge, skjere av’

Tyding og bruk

  1. nøyaktig, korrekt
    Døme
    • ei presis tyding
    • brukt som adverb:
      • arbeide presist
  2. Døme
    • vere presis til måltida
  3. brukt som adverb, særleg om tidspunkt: akkurat
    Døme
    • møtet byrjar presis klokka fem

isøks

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

øks til å hogge i isen med ved isklatring og brevandring

ispil

substantiv hankjønn

Opphav

omlaging av isbild

Tyding og bruk

slags stort hoggjern på langt skaft til å hogge hol på is (3) med;

isfiske

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fiske som går føre seg på islagde vatn ved å bore eller hogge hol gjennom isen for snøret

isbild

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør bild

Tyding og bruk

slags stort hoggjern på langt skaft til å hogge hol på is (3) med

lumpe

lumpa

verb

Opphav

av lump

Tyding og bruk

  1. hogge eit rote stykke av ein trestokk;
    skjere ein lump (1) av ein stokk
  2. skjere torv