Bokmålsordboka
ispil
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ispil | ispilen | ispiler | ispilene |
| hunkjønn | ei/en ispil | ispila | ||
Opphav
omdannet av isbil(e) ‘isøks’Betydning og bruk
treskaft med jernspiss til å hogge hull på is (3) med